Kortfilmfestivalen – hvorhen?

Under årets kortfilmfestival i Trondheim ble det fra flere hold ytret en del kritikk mot festivalens juryordninger og den behandling av filmene som juryen foretok.
   Den diskusjon som foregikk på selve festivalen i år var knyttet til den fortløpende presentasjonen av de enkelte filmene. På den måten ble det aldri gitt rom for noen generell diskusjon, – de ulike problemstillinger ble aldri luftet i sin fulle bredde. De valg som gjøres før festivalen og på festivalen: Kvalitetsvurdering av film ved forhåndsjury – utelatelse av hele filmgenrer fra programmet, kriterier for å velge prisvinner, juryuttalelse etc. – blir dermed ikke gjenstand for debatt. Alle disse nevnte foreteelser rommer holdninger til og vurderinger av film som på ingen måte er selvfølgelige og udiskutable. Disse blir da uten motforestillinger til selve festivalens grunnsyn m.h.t. forholdet kunstunderholdning, hva som blir og ikke blir akseptert innen rammen for «kortfilmbegrepet» o.a.
   På den bakgrunn vil jeg her gi mine synspunkter på den «estetikk» og «filmpolitikk» som jeg kunne lese ut av årets festival i Trondheim, og da særlig de i mine øyne uheldige sider som kom ut av det arbeidet de to juryene utførte. Jeg skriver dette i tro på at man bør følge opp uenighet, lufte synspunkter, skape debatt etc. hvis man vil «utvikle festivalen», dvs. stadig skape en bedre festival, en festival som klarer å hanskes med de nye utfordringer den hvert år blir stående overfor.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1987 Bestill nummeret



Relatert

Kortfilmfestivalen i Grimstad 1994

Z #3 1994: Anmeldelser av årets norske kortfilmer. | kun utdrag

Prisvinnerne på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2003

Z #3 2003: | kun utdrag

Prisvinnerne ved Kortfilmfestivalen i Grimstad 2004

Z #3 2004: | kun utdrag


Fra siste Z

Å forhandle med troen

Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe

Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer

Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag


Fra arkivet

Hva er filmsensur?

Z #2 1997: Er Statens filmtilsyn en samling pripne moralister som ødelegger filmkunst for å verne om [...] | kun utdrag

Å skumre – Briller

Z #4 2011: Naoko Ogigamis Briller er en varm og vakker film om kunsten å skumre.

Uavklart smykketyveri

Z #1 1991: Anja Breiens Smykketyven er en komplisert film. Den krever en stor grad av meddiktning hos [...] | kun utdrag