Kortfilmfestivalen – hvorhen?

Under årets kortfilmfestival i Trondheim ble det fra flere hold ytret en del kritikk mot festivalens juryordninger og den behandling av filmene som juryen foretok.
   Den diskusjon som foregikk på selve festivalen i år var knyttet til den fortløpende presentasjonen av de enkelte filmene. På den måten ble det aldri gitt rom for noen generell diskusjon, – de ulike problemstillinger ble aldri luftet i sin fulle bredde. De valg som gjøres før festivalen og på festivalen: Kvalitetsvurdering av film ved forhåndsjury – utelatelse av hele filmgenrer fra programmet, kriterier for å velge prisvinner, juryuttalelse etc. – blir dermed ikke gjenstand for debatt. Alle disse nevnte foreteelser rommer holdninger til og vurderinger av film som på ingen måte er selvfølgelige og udiskutable. Disse blir da uten motforestillinger til selve festivalens grunnsyn m.h.t. forholdet kunstunderholdning, hva som blir og ikke blir akseptert innen rammen for «kortfilmbegrepet» o.a.
   På den bakgrunn vil jeg her gi mine synspunkter på den «estetikk» og «filmpolitikk» som jeg kunne lese ut av årets festival i Trondheim, og da særlig de i mine øyne uheldige sider som kom ut av det arbeidet de to juryene utførte. Jeg skriver dette i tro på at man bør følge opp uenighet, lufte synspunkter, skape debatt etc. hvis man vil «utvikle festivalen», dvs. stadig skape en bedre festival, en festival som klarer å hanskes med de nye utfordringer den hvert år blir stående overfor.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1987 Bestill nummeret



Relatert

Kortfilmfestivalen i Grimstad 1994

Z #3 1994: Anmeldelser av årets norske kortfilmer. | kun utdrag

Prisvinnerne på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2003

Z #3 2003: | kun utdrag

Prisvinnerne ved Kortfilmfestivalen i Grimstad 2004

Z #3 2004: | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

«Not a Love Story» – filmen om skammens industri

Z #4 1983: På det amerikanske videokassettmarkedet står distribusjon av pornografisk/seriøs film i [...] | kun utdrag

Anime – Japans hemmelige våpen

Z #4 2011: Japansk animasjon og tegneserier (manga) er tett tilknyttet japansk historie og kultur, inkludert politikk, familie, religion og kjønn, og for å kunne begynne å forstå hva som gjør japansk animasjon spesiell, er det derfor nødvendig med en viss kjennskap til og forståelse av Japans moderne historie og kultur.

Å lære seg kjærlighetens språk

Z #2 2013: - om svensk seksualopplysningsfilm på kino på 60- og 70-tallet. Den mest kjente svenske seksualopplysningsfilmen er uten tvil Ur kärlekens språk fra 1969. Zs skribent plasserer filmen og dens oppfølgere i sin samtid og ser også filmene i lys av en lengre tradisjon av svensk seksualopplysningsfilm. | kun utdrag