Jost om Jost

Dei seinare åra har folk atter fått augene opp for at det blir laga film, og god film, i USA – utanfor Hollywood sitt domene. Filmane til Hal Hartley, som Trust og Simple Men, har ikkje minst vore med på å skapa denne interessen. Men frå suksess til totalt å underkasta seg dei kommersielle lovene er det kort veg i filmbransjen, kanskje serleg i USA. Difor er det godt av og til å treffa ein filmskapar som har gått heilt andre vegar, slik som Jon Jost som NFK hadde invitert til filmskulen på Hamar i haust.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Kva er kunstfilm? – intervju med Jannicke Låker

Z #3 2008: – Jeg tror ikke på saker som gjøres med mål i å utelukkende underholde. Man skal bruke [...]

Jakten på kortfilm-gullet

Z #3 2019: Utvalgte favoritter fra de 29 titlene i årets internasjonale kortfilmprogram. | kun utdrag

Industrial Light and Magic

Z #1 1983: E.T. var noe av en skuffelse for alle tilårskomne matinénisser, alle som opplevde en ny vår i [...] | kun utdrag