John Ford og westernfilmens fornyelse

Den klassiske westernfilmens verdier har de siste 30 årene blitt omformet av regissører som Sergio Leone og Sam Peckinpah. Bjørn Hovde har sett nærmere på en del av denne prosessen slik den framstår i John Fords siste filmer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1987 Bestill nummeret



Relatert

The Hired Hand: Westernfilmens relevans og dobbelteksponering som teknikk

Blogg: Denne uka skriver Endre Eidsaa Larsen om westernsjangeren og dobbelteksponering som noe levedyktig og fullt av muligheter.

Makkverket, mesterverket og kulten: Spaghettiwesterns, kritikere og publikum i Norge

Z #4 1992: Sergio Leones filmer For en neve dollars (1964), For et par dollar mer (1965) og Den gode, den onde [...] | kun utdrag

Deadwood – A hell of a place to make your fortune

Z #1 2007: I HBOs serie om den lille westernbyen Deadwood lever gangstere, horer og gullgravere et tøft liv fylt av sex, vold og sterk drikke, og fritt for innblanding fra den amerikanske stat. To hardbarka sesonger er tilgjengelige på DVD i Norge, og en tredje, avsluttende sesong er underveis.


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

Alt som himmelen tillater. Douglas Sirk – melodramaets ubestridte mester

Z #4 2003: Melodramaet, slik vi ser det i filmene til Sirk, Fassbinder og Almodovar, er alt annet enn en naiv sjanger. Tvert imot; til forskjell fra en typisk blåøyd og idylliserende sjanger som f.eks. musikalen, er melodramaet propfullt av håpløshet, desillusjon, tragedie og bitterhet. Kanskje er det nettopp den lekre og tiltalende formen som gjør det mulig å oppnå en estetisk nytelse i møtet med disse bitre og triste historiene?

En uunngåelig mann

Z #2 1997: Å reise på filmfestival kan raskt utvikle seg til en odyssé mot filmkunstens indre gemakker. [...] | kun utdrag

Eleganse og fare. Ekstremsportfilmen, den nye rockumentaren?

Z #1 2008: Ekstremsportfilmene hører i dag til de mest populære dokumentarfilmene. Det er imidlertid skrevet lite om disse filmene, som få synes å ville se som dokumentar. I denne artikkelen presenteres genren nærmere, og disse elegante filmene om snowboard eller skateboard sammenlignes med dokumentarer om rockeartister og deres musikk. Kanskje er ekstremsportfilmen den nye rockumentaren?