Jeg dugde ikke til annet enn å bli filmmaker
Film er ikke håndverk.
Selv et fascistisk filmmanus må få støtte om det er bra nok.
Kritikken av filmen min avslører heller kritikernes problem enn mitt.
Folk skjønner bare amerikansk dramaturgi og visse europeiske stiler.
Mannen bak disse uttalelsene er filmregissør Roar Skolmen. Skolmen er mest kjent for sin spillefilm I ungdommens makt som ble sablet ned av kritikken, men han har også laget en del kortfilmer. I disse dager kommer han med en rekke såkalte filmdikt, korte filmer som bl.a. skal vises i fjernsynet. Denne våren debuterer han også som forfatter med romanen «Den døende slaven» og svensk fjernsyn vil sannsynligvis spille inn TV-serien Veien til Gyldenblå etter Skolmens manus.
Relatert

Bikinisesongen – ikke lett å le
Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Men Rocambole var ikke død
Z #4 1991: Sitatet i overskriften er tittelen på en kriminalroman skrevet av Øvre Richter Frich. Hva slags [...] | kun utdrag

Get ready to be Boyzvoiced – om du er en av de som ikke ble det da vi alle egentlig burde ha blitt det
Z #1 2002: Jeg så den i går, liksomdokumentaren ‘Get ready to be Boyzvoiced’. Eller [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet

Teknikeren. Intervju med Bjarne Sandemose
Z #1 2009: Det er ikke godt å si hvor mange hjelpere George Lucas hadde da han laget pod-racerløpet i Star [...] | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix
Z #4 2018: Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders
Z #2 2019: Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag