Jeg dugde ikke til annet enn å bli filmmaker
Film er ikke håndverk.
Selv et fascistisk filmmanus må få støtte om det er bra nok.
Kritikken av filmen min avslører heller kritikernes problem enn mitt.
Folk skjønner bare amerikansk dramaturgi og visse europeiske stiler.
Mannen bak disse uttalelsene er filmregissør Roar Skolmen. Skolmen er mest kjent for sin spillefilm I ungdommens makt som ble sablet ned av kritikken, men han har også laget en del kortfilmer. I disse dager kommer han med en rekke såkalte filmdikt, korte filmer som bl.a. skal vises i fjernsynet. Denne våren debuterer han også som forfatter med romanen «Den døende slaven» og svensk fjernsyn vil sannsynligvis spille inn TV-serien Veien til Gyldenblå etter Skolmens manus.
Relatert
Bikinisesongen – ikke lett å le
Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag
Men Rocambole var ikke død
Z #4 1991: Sitatet i overskriften er tittelen på en kriminalroman skrevet av Øvre Richter Frich. Hva slags [...] | kun utdrag
Get ready to be Boyzvoiced – om du er en av de som ikke ble det da vi alle egentlig burde ha blitt det
Z #1 2002: Jeg så den i går, liksomdokumentaren ‘Get ready to be Boyzvoiced’. Eller [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer
Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag
Teoretiker til siste åndedrag? – Et bidrag til debatten om filmvurdering
Z #1 1991: En teoretisk overbygning kan ikke erstatte, bare supplere, den subjektive filmvurderingen, hevder [...] | kun utdrag
Med kjærlighet til filmkunsten
Z #4 2019: Wim Wenders har en sentral plass i «New German Cinema» på 70-tallet, men jeg vil påstå at Himmelen over Berlin fra 1987 er den filmen som best oppsummerer Wenders’ entusiastiske forhold til filmkunsten og viljen til å skildre en samtid i Tyskland.