Japansk animasjon: Nye visjoner med tradisjoner

Visste du at fjernsynsserien og filmen om Mummitrollet var laget i Japan? Landet har en stor produksjon av animasjonsfilm som er nesten totalt ukjent i vesten. Bare i enkelte miljøer har man fått øynene opp for den blanding av tradisjon og kvalitet som ligger i japansk animasjonskunst. Produksjonen spenner fra barnefilm via erotisk kunst til ultravold. Artikkelforfatteren åpner for nye visuelle inntrykk som så smått begynner å bli tilgjengelig for et norsk publikum, om enn hovedsaklig i videoformat.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1995 Bestill nummeret

Relatert

Tungtvannsfabrikken – om Studio 4 grader Celsius, superflat animasjon og kreativt frislepp

Av Geir Friestad

Z #1 2009: Anime er for folk flest synonymt med filmene til Hayao Miyazaki, eller Pokemon, men det finnes selvsagt subversive elementer i den japanske animasjonsindustrien også. Studio 4°C huser noen av de mest radikale.

Internasjonal animasjon – norsk distribusjon

Av Gunnar Strøm

Z #4 1984: Hvert år arrangeres det en rekke store internasjonale animasjonsfilmfestivaler hvor hundrevis av [...] | kun utdrag

Japansk animasjonsfilm – også for voksne

Av Christopher Kjølberg

Blogg: Japan produserer enorme mengder animasjon, her i Vesten kjent som anime. Japansk animasjon utgjør faktisk ca. 60 % av det globale animasjonsmarkedet. Generelt har anime hatt en mye mer liberal holdning til framstilling av vold, seksualitet og andre tabubelagte temaer enn vestlig animasjon. Hvorfor?

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Søkende film for søkende mennesker – Om Paolo og Vittorio Tavianis filmer

Av Gunnar Iversen

Z #4 1983: Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer [...] | kun utdrag

Min barnekamp

Av Tonje Hardersen

Z #2 2014: De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg. | kun utdrag