Jan Svankmajer – surrealist og animatør

Under kortfilmfestivalen i år ble det vist en retrospektiv av den tsjekkiske dukkefilmskaperen og surrealisten Jan Svankmajer. Dette var den første større presentasjonen av filmene hans her i landet. I utlandet nyter Svankmajer stor anerkjennelse. Få, om noen, har hatt større innflytelse på animasjonsfilmens utvikling de siste 10 åra. Og selv om filmene hans er komplekse og ofte vanskelige å forstå fullt ut, er de underholdende, noe som har gitt han kultstatus, særlig i Storbritannia, der det i vår er gitt ut tre videokassetter med filmene hans. Dette er en gjennomgang av Svankmajers filmproduksjon basert på filmene som er tilgjengelige på video og filmene som ble vist i Grimstad.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1992 Bestill nummeret



Relatert

Peder Norlund: Fra animatør til live-action fotograf

Z #1 1988: Peder Nordlund intervjues av Ingrid Wiese | kun utdrag

Animerte filmer

Z #2 1997: Denne artikkelen ble skrevet for Documentary Film News’ mai-nummer i 1948. Dette tidsskriftet [...] | kun utdrag

Aardman animations – fra en fortegnet virkelighet

Z #4 1994: Nest etter Walt Disney Pictures, har britiske Aardman Animations vært det viktigste [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Hva er folk horror?

Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag

Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night

Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren?  | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag


Fra arkivet

Anmeldertanker

Z #2 2016: Før jeg forteller om min arbeidsmetode, eller mangel på sådan, må jeg nevne at jeg ikke først og fremst er filmanmelder. Jeg skriver bøker og film- og tv-manus, og gjerne i et omfang som gjør det vanskelig å kombinere med anmeldervirksomhet, men jeg er så glad i å gå på kino på dagtid at jeg fortsatt gleder meg som et barn før hver film. Jeg klarte med andre ord ikke å si nei da Aftenposten for kanskje syv år siden spurte om jeg ville anmelde film for dem. | kun utdrag

Taxi Driver – da den kom

Z #4 1995: Filmen Taxi Driver fyller 20 år neste år. Den var det definitive gjennombruddet for regissøren [...] | kun utdrag

Filmens porøse skille mellom virkelighet og fantasi

Z #4 2022: «Realisme» er et såpeglatt begrep, skriver Carl Plantinga. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det, og å vite akkurat hvilken betydning vi legger i ordet når vi diskuterer. | kun utdrag