«Ja, vi elsker»: På vei mot et nytt filmspråk

Tidsskriftet «Filmavisa» tok gjennom sine 5 siste numre mål av seg til å lære norske filmarbeidere å lage film. Om nødvendig med pedagogiske virkemidler som ikke sparte ømme tær. Den syke filmbransjen SKULLE helbredes. I redaksjonen for denne «Filmavisa»s siste periode satt bl.a. 3 herrer ved navn Sølve Skagen, Andrew Szepesy og Malte Wadman. Trekløveret (allerede her går man film-parene en høy gang?) har nå laget sin egen film. Slakterne har lagt vekk skalpellen og plassert seg selv på disseksjonsbordet med filmen Ja, vi elsker. Vel vitende, får vi tro, om at de må regne med å måtte smake sin egen medisin, eventuelt bli spist av sine tidligere pasienter. Z’s medarbeider har sett filmen og har følgende å melde om tilstanden…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret

Relatert

«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Av Gunnar Iversen

Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag

Elsk din neste. Et nytt budskap fra Roar Skolmen – eller et utsagn som forstummet i den høyrøstede kritikken av hans spillefilmdebut?

Av Harald Skådinn

Z #2 1990: Roar Skolmen intervjuet av Harald Skådinn | kun utdrag

Den norske filmen

Av Ingrid Wiese

Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag