«Ja, vi elsker»: På vei mot et nytt filmspråk
Tidsskriftet «Filmavisa» tok gjennom sine 5 siste numre mål av seg til å lære norske filmarbeidere å lage film. Om nødvendig med pedagogiske virkemidler som ikke sparte ømme tær. Den syke filmbransjen SKULLE helbredes. I redaksjonen for denne «Filmavisa»s siste periode satt bl.a. 3 herrer ved navn Sølve Skagen, Andrew Szepesy og Malte Wadman. Trekløveret (allerede her går man film-parene en høy gang?) har nå laget sin egen film. Slakterne har lagt vekk skalpellen og plassert seg selv på disseksjonsbordet med filmen Ja, vi elsker. Vel vitende, får vi tro, om at de må regne med å måtte smake sin egen medisin, eventuelt bli spist av sine tidligere pasienter. Z’s medarbeider har sett filmen og har følgende å melde om tilstanden…
TweetRelatert
«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi
Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag
Elsk din neste. Et nytt budskap fra Roar Skolmen – eller et utsagn som forstummet i den høyrøstede kritikken av hans spillefilmdebut?
Z #2 1990: Roar Skolmen intervjuet av Harald Skådinn | kun utdrag
Den norske filmen
Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Fortellinger om femininitet – Thelma & Louise
Z #1 1994: av Ingrid Rommetveit
"Are they feminist martyrs or bitches from hell? Neither is the case. They're flesh-and-blood women out to expose the blight of sexism" ... "Director Scott...cuts to the marrow... This wincingly funny, pertinent and heartbreaking road movie means to get under your skin, and it does." Peter Travers (Women on the verge, Rolling Stone, April 18th, 91)
| kun utdrag
Det kunne ikkje ha skjedd ein annan stad
Z #4 2008: Desse folka byrja med film for moro skuld. Men no har Pål reist. Han har lage spelefilmen Detektor på eit millionbudsjett. Heime i Stavanger slit Arild på med sin fyrste langfilm på eit minimalt budsjett. Dei går tilsynelatande på to ulike vegar. Er det slutt på moroa?