Av Bjørn Hovde

Intergalaktisk lapskaus – science fiction-filmen i Hollywood på 90-tallet

De bråker mye, men sier lite, de nye filmene fra Hollywoods verdensrom. Mens vi venter på de nye Star Wars-filmene, legger Bjørn Hovde tiårets science fiction-filmer under lupen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1998 Bestill nummeret



Relatert

Fortiden som besettelse i science fiction

Av Anne-Lise With

Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag

Hollywood på 2000-tallet – et intervju med Aubrey Wanliss-Orlebar (del I)

Av Dag Sødtholt

Z #4 2007: Dette intervjuet forteller historien om ny Hollywood-film siden 2000 sett fra perspektivet til en [...] | kun utdrag

Den forstørrede virkeligheten – norsk science fiction-film

Av Gunnar Iversen

Z #4 1998: En mann i svart plastdrakt trykker på knapper i en naken betongkorridor. Mennesker i hvite frakker [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Samfunnets utsatte – internasjonal kort

Av Kalle Løchen

Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag


Fra arkivet

Møtets kunst – Om Ettore Scolas filmproduksjon

Av Gunnar Iversen

Z #2 1987: Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en [...] | kun utdrag

Hvordan jeg skriver når jeg skriver om film

Av Ulrik Eriksen

Z #2 2016: Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film? | kun utdrag

Musikkvideo og publikumsopplevelse

Av Eval Otterstad

Z #4 1989: Med nærmest eksplosjonsartet kraft slo musikkvideoen tidlig på 80-tallet gjennom som [...] | kun utdrag