Inn i en ny dimensjon

Glem 3-D filmene fra 50-tallet hvor kniver, steiner etc. ble slengt mot deg for å illudere din fysiske deltakelse. Glem de utallige, forutsigbare filmene du har irritert deg grøn over fordi du gjettet slutten før anslaget begynte. Glem også slutten på Wayne’s World hvor gutta i filmen velger (for deg) hvordan filmen best skal ende.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1994 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Såpetyvene: En metafilm om film og fjernsyn og alt i hele verden

Z #2 1991: Oppsiktsvekkende mange av de italienske filmene vi har fått se i Norge de siste årene har handlet [...] | kun utdrag

En kortfilmkurators bekjennelser – intervju med Torunn Nyen

Z #3 2017: Hva har Rørosheimen, Anton Corbijn og Ruben Östlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har vært tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning årets 40 års-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens nåværende rolle og framtida.

Variasjoner over samme tema

Z #1 1994: Høyere enn himmelen er vellaget, men konvensjonell og altfor lik Frida, mener Zs anmelder. Han [...] | kun utdrag