Industrial Light and Magic

E.T. var noe av en skuffelse for alle tilårskomne matinénisser, alle som opplevde en ny vår i Jakten på den forsvunne skatten, alle som på nytt ventet seg et befriende stup ned i minnene fra seinpubertetens halsbrekkende eventyrverden. Hva man isteden fikk var den sentimentale beretningen om en gjenglemt, deformert smurf fra det ytre rom og en ensom guttunge. Steven Spielberg har laget en familiefilm om barn, og i kjølvanet av lanseringen har det fulgt et tettpakket salgsprogram for lettomsettelige rekvisita til barnerommet: leketøy, klær, plakater, plater, elektroniske spill, tegneserier. Mesteparten produkter med opphav i Lucasfilms avdeling Industrial Light and Magic. Navnet sier kanskje sitt. Flere av barnekulturens smaksdommere, tanter og onkler iler antakelig allerede de små til unnsetning med en advarende pekefinger: virkelighetsflukt og kommers! Jada. Men er det alene derfor filmen har gått hjem hos et så stort publikum?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret



Relatert

Opprinnelseshistorien til en nerd

Z #4 2013: I bygda Klæbu, to mil utenfor Trondheim, ble jeg midt i barndommen en science fiction-nerd. Mitt gateway drug var de tidlige filmene til samtidas største trollmenn på sølvduken, George Lucas og Steven Spielberg. | kun utdrag

He’s in Mexico with Sally

Z #2 2015: Foreldrenes brudd nevnes bare et fåtall ganger i E.T. - The Extra Terrestial. Men skilsmissen og fraværet gjennomsyrer likevel hele filmen. | kun utdrag

Musikk for David

Z #2 2003: Det er muligens ikke stuerent å rose John Williams. Han anses som en håndverksmessig dyktig, men [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag


Fra arkivet

Åpenhet og konstruktive motsetninger

Z #4 1999: Norske filmfolk og amatørene. | kun utdrag

RUMENSK FILM FØR «BØLGEN»: Mer enn småkrusninger

Z #4 2016: En kort innføring i rumensk filmhistorie, fra tiden før rumensk film begynte å ta filmfestivalene med storm på 2000-tallet. | kun utdrag

Tilbakeblikk på Chaplin

Z #1 1997: Walter Benjamins artikkel «Rückblick auf Chaplin» sto første gang på trykk i [...] | kun utdrag