Ilsa, nazistenes hunndjevel

Enten hun er vokter i tyskernes konsentrasjonsleirer under krigen eller passer på sheikens harem, er Ilsa blant de mest ondskapsfulle kvinner filmhistorien har frambrakt. Hva er det som gjør at publikum fortsatt trekkes til filmene om Ilsa årtier etter at de er laget? Frank Furseth gjør et forsøk på å forklare Ilsas appell.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1999 Bestill nummeret



Relatert

Sieg Geil

Blogg: Til forsvar av nazisploitation. | kun utdrag

Antiintellektualisme i en post-feministisk tidsalder

Z #4 1992: «Feministisk filmanalyse» er tema for denne artikkelen som bl.a. er et svar på Dag [...] | kun utdrag

Kjønnsdrama på lerretet, kjønnsblindhet i bransjen

Z #2 2007: Så er det slått fast fra høyeste autoriserte hold: Det eksisterer en iøynefallende kjønnsurettferdighet i det norske kulturlivet. Det måtte en ambisiøs feminist og kulturminister til - med ballene på rett sted - for å våge å stå i mot et massivt press fra mektige aktører i bransjen mot å ta opp hvilke kvalitetsforringende konsekvenser dette har. Tallene som kulturminister Trond Giske la fram 8. mars, kan ubehagelig klart tale for seg selv. Nøkkelposisjoner i filmbransjen: 21 prosent kvinner, 79 prosent menn. Antall regissører: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Produsenter: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Sånn er det med den saken.


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Barn og unge forteller hva de liker og hvorfor. Dataspill, filmer og TV-serier.

Z #2 1995: Z inviterte noen barn og unge til å sette ord på hva de liker av filmer, videoer og dataspill. De [...] | kun utdrag

Spillets virkelige regler – relativisme og innlevelse i dataspill

Z #2 2001: Denne artikkelen vil gi noen teoretiske betraktninger over dataspillets egenart som medium. Mitt [...] | kun utdrag

Popcorn a la Riefenstahl

Z #1 2021: Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag