Ilsa, nazistenes hunndjevel
Enten hun er vokter i tyskernes konsentrasjonsleirer under krigen eller passer på sheikens harem, er Ilsa blant de mest ondskapsfulle kvinner filmhistorien har frambrakt. Hva er det som gjør at publikum fortsatt trekkes til filmene om Ilsa årtier etter at de er laget? Frank Furseth gjør et forsøk på å forklare Ilsas appell.
Relatert
Antiintellektualisme i en post-feministisk tidsalder
Z #4 1992: «Feministisk filmanalyse» er tema for denne artikkelen som bl.a. er et svar på Dag [...] | kun utdrag
Kjønnsdrama på lerretet, kjønnsblindhet i bransjen
Z #2 2007: Så er det slått fast fra høyeste autoriserte hold: Det eksisterer en iøynefallende kjønnsurettferdighet i det norske kulturlivet. Det måtte en ambisiøs feminist og kulturminister til - med ballene på rett sted - for å våge å stå i mot et massivt press fra mektige aktører i bransjen mot å ta opp hvilke kvalitetsforringende konsekvenser dette har. Tallene som kulturminister Trond Giske la fram 8. mars, kan ubehagelig klart tale for seg selv. Nøkkelposisjoner i filmbransjen: 21 prosent kvinner, 79 prosent menn. Antall regissører: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Produsenter: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Sånn er det med den saken.
Fra siste Z
Hva er folk horror?
Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag
Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night
Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren? | kun utdrag
Nasty girls i skrekkfilm
Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag
Fra arkivet
Ole Bjørn Salvesen: Prisvinner med debutfilm
Z #1 1988: Ole Bjørn Salvesen intervjuet av Richard Alm | kun utdrag
Lost og det mytiske
Z #1 2007: Selv om de mange individuelle historiene i tv-serien Lost trekker i forskjellige retninger, så er rammefortellingen bygget på en enhetlig mal: En gruppe mennesker er fanget på en ukjent øy, full av farer og hemmeligheter. Serien peker slik til litterære klassikere som Robinson Crusoe og Den hemmelighetsfulle øya, så vel som tv-suksesser som Gilligan’s Island og Fantasy Island.
Kun for ingens øyne? – Spørsmål om sex og norsk filmsensur
Z #4 2000: «Juridisk sett er dette komplisert, det er forskjellige lover og regler. Det er egentlig ikke [...] | kun utdrag
