Ikke en rapport fra Venezia

Filmskapere kan deles inn i to hovedgrupper. I den ene finner du de som tar utgangspunktet i virkeligheten (den regisserte eller den virkelig virkelige), i den andre de som begynner med bildet, det levende bildet (og lyden). Overgangene mellom de to er ofte glidende og grensene ikke alltid like tydelige. Av og til opplever filmskapere fra den første gruppen at de må innom nummer to for i det hele tatt å klare å danne seg et bilde (sic!) av det de er så opptatt av. Men i de aller fleste tilfeller holder min inndeling stikk. (Denne inndeling er med på å forklare norsk films store begredelighet, da altså de fleste norske regissører befinner seg i virkelighetsgruppe 1.) Nå må ikke leseren forledes til å tro at de i gruppe to ikke er opptatt av virkeligheten og livet (det er jo derfra de henter sin næring), men deres skildring av alle disse virkeligheter begrenser seg til hva som er mulig – på film. Derfor blir deres egen filmvirkelighet den mest filmatiske, fordi det er film på filmens premisser.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1983 Bestill nummeret



Relatert

VENEZIA 2017

Blogg: Når mørket nå senker seg i stall og stue deler Zs blogger lyse minner fra sin jomfrutur til sensommerens filmfestival i Venezia

Cannes-festivalen 1990: Best uten smoking

Z #3 1990: Vår utsendte kan også i år rapportere om spennende filmer i Cannes, om ikke så mange i [...] | kun utdrag

Et annet Cannes

Z #3 1989: Cannesfestivalen er forlengst over. Det er blitt skrevet mye om filmene i det offisielle [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Glasnost i sovjet-russisk film?

Z #3 1987: Den 15. internasjonale filmfestivalen i Moskva gikk av stabelen i tiden fra 6. til 17. juli i år. [...] | kun utdrag

Han føler, hun forklarer – når filmskilsmissen havner i retten

Z #2 2015: Hva skal til for å enes om skilsmisse på film? Ser vi de svært ulike Kramer vs. Kramer, Mrs. Doubtfire og Vivianes kamp opp mot hverandre, ser det ut som nøkkelen ligger i å lytte. | kun utdrag

Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?

Z #2 2020: Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag