Hverdagens usle patos
Solvejg Eriksens film Cecilia hører til de mest utskjelte og misforståtte filmene i etterkrigstiden. Allerede ved premieren i 1954 ble den angrepet som et verk av en glad amatør, og den negative holdningen til filmen har dominert i senere år. Langt på vei beror dette på filmens produksjonshistorie og dens posisjon i filmkulturen, som en «kjøkkenbenk-produksjon» gjort mulig av den generøse støtteordningen tidlig på 50-tallet.
Relatert

Skjærsild i skjærgården
Z #4 1993: La det være sagt med en gang, Nils Gaups nye film Hodet over vannet er en helt annerledes norsk [...] | kun utdrag

Bestemødre, mødre og døtre
Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag

Tsjudene vender tilbake! – Notater om «Veiviseren»
Z #4 1987: Veiviseren har i høst fått en pressedekning som sjelden blir norske filmer til del, og har vel [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet

Mens vi nok en gang venter…
Z #2 1983: Det blåser laber bris innen norsk filmproduksjon for tiden. Ikke så rart, kanskje, krisetider og [...] | kun utdrag

Intervju med Terje Kristiansen og Anja Breien
Z #3 1984: Høsten nærmer seg og med den et knippe norske filmpremierer. Z har foregrepet begivenhetene noe [...] | kun utdrag

Her kommer de: Koreas kvinnelige regissører
Z #2 2023: Fram til 1998 var det kun syv kvinnelige regissører som hadde debutert med spillefilm i den sørkoreanske filmindustrien. Nå er noe i ferd med å løsne. | kun utdrag