Hverdagens usle patos
Solvejg Eriksens film Cecilia hører til de mest utskjelte og misforståtte filmene i etterkrigstiden. Allerede ved premieren i 1954 ble den angrepet som et verk av en glad amatør, og den negative holdningen til filmen har dominert i senere år. Langt på vei beror dette på filmens produksjonshistorie og dens posisjon i filmkulturen, som en «kjøkkenbenk-produksjon» gjort mulig av den generøse støtteordningen tidlig på 50-tallet.
Relatert
Skjærsild i skjærgården
Z #4 1993: La det være sagt med en gang, Nils Gaups nye film Hodet over vannet er en helt annerledes norsk [...] | kun utdrag
Bestemødre, mødre og døtre
Z #1 1993: Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en [...] | kun utdrag
Tsjudene vender tilbake! – Notater om «Veiviseren»
Z #4 1987: Veiviseren har i høst fått en pressedekning som sjelden blir norske filmer til del, og har vel [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Popcorn a la Riefenstahl
Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag
Vi må snakke om Klanen
Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag
Kropp og monumentalitet
Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag
Fra arkivet
Indianere i DDR – østtysk western under lupen
Z #2 2005: Fra 1966 til 1985 ble det i den statssosialistiske republikken DDR produsert 13 stort anlagte westernlignende filmer – såkalte Indianerfilme. Den første, og mest populære av dem – Die Söhne der Großen Bärin – ble i følge offisiell statistikk sett av over 8 millioner mennesker.
Japansk cyberpunk og dystopien i teknologien
Z #2 2020: Japansk cyberpunk går rett i kjernen på hva apokalypse og dystopi kan være på film. I både tematikk og produksjonsmåter får vi se en verden som kun kan eksistere i en overteknologisk framtid. Hvordan ble japansk animasjon en noe motvillig ledestjerne i møtet mellom menneske og maskin? | kun utdrag
En storyboardtegners bekjennelser
Z #4 2009: Det er sjelden du finner en storyboardtegner kreditert på rulletekstene til en [...] | kun utdrag
