Hva gjør en film populær?

Den offentlige filmfinansieringen i Norge tilsier at man etterstreber kvalitet og kunstneriske idealer. Filmen har likevel et tradisjonelt behov for å være populær og besøkstall blir en viktig målestokk for suksess. Her har den norske filmen scoret lavt, selv om en publikumssuksess som Kristin Lavransdatter raskt får oss til å glemme alle de magre årene. Artikkelforfatteren ser på tidenes norske filmsuksesser i et noe lengere perspektiv og diskuterer deres egenskaper blant annet på bakgrunn av begreper hentet fra John Fiske og Umberto Eco.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1995 Bestill nummeret

Relatert

Ingen relaterte saker.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Kjærlighetsforbindelsene – om lesbisk kjærlighet fremstilt på film

Av Rune Christiansen

Z #4 2021: I dette essayet vil gjøre et sveip gjennom filmens historie, kanskje snu opp ned på noen gjengse forestillinger og flette inn en oversikt over titler som er relevante for det temaet jeg omhandler. Mitt spesifikke formål er å vise hvordan kjærlighet mellom kvinner, mer eller mindre eksplisitt eller fordekt, er fremstilt. | kun utdrag

Syndefall og syndebukker – tap av uskyld i Nils Malmros’ filmunivers

Av Lars Ole Kristiansen

Z #2 2014: Nils Malmros’ skildringer av barn og ungdom utspiller seg i en verden som er utilgjengelig for de voksnes blikk. Her gjenskaper han sine egne erfaringer i levende bilder.