Hva gjør en film populær?

Den offentlige filmfinansieringen i Norge tilsier at man etterstreber kvalitet og kunstneriske idealer. Filmen har likevel et tradisjonelt behov for å være populær og besøkstall blir en viktig målestokk for suksess. Her har den norske filmen scoret lavt, selv om en publikumssuksess som Kristin Lavransdatter raskt får oss til å glemme alle de magre årene. Artikkelforfatteren ser på tidenes norske filmsuksesser i et noe lengere perspektiv og diskuterer deres egenskaper blant annet på bakgrunn av begreper hentet fra John Fiske og Umberto Eco.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1995 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Norsk fri kunstnerisk kortfilm 50 år!

Z #3 2013: Det er i år femti år siden Nedfall, den første frie kunstneriske kortfilmen hadde premiere og innledet en lang og god tradisjon i den norske filmhistorien. | kun utdrag

Krigens traumer – Ella

Z #3 2010: Hanne Larsen har laget en novellefilm om den eldre, alkoholiserte kvinnen Ella som sliter med sterke krigstraumer. | kun utdrag

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

Z #4 2020: De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag