Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker

Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange ytre likheter er filmene svært forskjellige. Denne artikkelen tar for seg noen forskjeller i dramaturgi og billedbruk. Samtidig antydes det at Hustruer ti år etter ikke lenger ser kvinnenes problemer isolert, men som en del av et problemkompleks der mangelen på kommunikasjon står sentralt. Kan moderne medier og kommunikasjonsmidler stå i veien for menneskelig kommunikasjon? Er den formelt perfekte film i stand til å formidle informasjon om noe annet enn seg selv?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1986 Bestill nummeret

Relatert

Psykoanalyse, film og kvinner

Av Dag Asbjørnsen

Z #2 1993: Debatten begynte med Dag Asbjørnsens anmeldelse av Anne Jerslevs bok om David Lynch i Z 3/92. [...] | kun utdrag

Kvinner som ser

Av Anne Gjelsvik

Z #4 2017: Andrea Arnolds filmer skaper nye rom for kvinners blikk - og for hvordan sex kan skildres på film. | kun utdrag

«Hell is a teenage girl»: kvinner i uvanlige kvinneroller

Av Ingrid Rommetveit

Blogg: Genrefilmer der jentene helt naturlig inntar hovedrollene er ikke dagligvare. Bortsett fra i Karyn Kusamas filmunivers.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.