Hjemkomsten eller tilbake til fremtiden?

Norske ungdommer reiser i økende antall til utlandet for å ta fatt på en filmutdannelse. Vel hjemme igjen må de kjempe for arbeidsmuligheter på et begrenset marked. Z har snakket med fire unge filmfolk med utdannelsesbakgrunn fra like mange forskjellige land: Eivind Seiness er kommende filmregissør etter 3 år i Paris. Hilde Malme har satt seg inn i kamera og lys i London. Morten Tyldum har studert regi i New York og Ellen Lande har utdannet seg som fotograf og regissør ved filmskolen i Lodz. De fire ser seg gjerne som fornyere av norsk film og har klare synspunkter på filmutdanning, norsk filmskole, dagens norske filmer og hvordan fremtidens norske filmkultur helst bør utvikle seg.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1992 Bestill nummeret



Relatert

Tsjudene vender tilbake! – Notater om «Veiviseren»

Z #4 1987: Veiviseren har i høst fått en pressedekning som sjelden blir norske filmer til del, og har vel [...] | kun utdrag

Penga eller livet – en nordsjøtragedie

Z #4 1989: Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre [...] | kun utdrag

Elsk din neste. Et nytt budskap fra Roar Skolmen – eller et utsagn som forstummet i den høyrøstede kritikken av hans spillefilmdebut?

Z #2 1990: Roar Skolmen intervjuet av Harald Skådinn | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman

Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.

Vinduer mot verden – norsk dokumentar anno 2008

Z #3 2008: [Gunnar Iversen er professor i filmvitenskap ved NTNU. Han har skrevet boken Virkelighetsbilder – [...]

Hjemkomsten eller tilbake til fremtiden?

Z #1 1992: Norske ungdommer reiser i økende antall til utlandet for å ta fatt på en filmutdannelse. Vel [...] | kun utdrag