Himmel og Helvete saken: kunst og ytringsfrihet på tiltalebenken

Hvordan virker lovgivningen som regulerer ytringsfriheten på film- og video-området? Hvorfor har vi en slik lovgivning, er det mulig å håndheve lovene, gir de fritt spillerom for subjektive faktorer? Dette er blant de spørsmål som lå til grunn for denne samtalen mellom filmjurist Beate Jacobsen, filmsensor Tove Sivertsen og Zs Jon Iversen. Entydige svar fant vi få av.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1995 Bestill nummeret

Relatert

Kun for ingens øyne? – Spørsmål om sex og norsk filmsensur

Av Marius Lyngar

Z #4 2000: «Juridisk sett er dette komplisert, det er forskjellige lover og regler. Det er egentlig ikke [...] | kun utdrag

Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie

Av Geir Steinar Knutsvik

Z #1 1997: 1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter [...] | kun utdrag

Hva er filmsensur?

Av Trygve Panhoff

Z #2 1997: Er Statens filmtilsyn en samling pripne moralister som ødelegger filmkunst for å verne om [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

I kortfilmens forunderlige verden

Av Trond Olav Svendsen

Z #3 1988: Kortfilmfestivalen er avholdt i Grimstad for første gang, og som vanlig faller det meste av rosen [...] | kun utdrag

Michael Ceras mange like ansikter

Av Marte Stapnes

Z #4 2013: Nerdekultur har i løpet av de siste tiårene gått fra å være subkultur til mainstream. Nerdeestetikk har gradvis blitt mer moteriktig og det tidligere fyordet brukes nå like gjerne som et godord. Men samtidig blir det også vanskeligere å definere hva en nerd er, også på film og TV. Et eksempel på den moderne, noe utvannede nerden finner vi i Michael Cera. | kun utdrag