Henri Alekan – filmfotografering som kunst

Cocteau, Clément, Carné, Duvivier, Losey, Wyler, Gance, Ustinov, Young, Edwards, Ruiz, Wenders og Robbe-Grillet er bare noen av regissørene som har gitt ham ansvaret for billedsiden på filmene deres. Frankrikes mesterfotograf forteller om sine erfaringer til Ingrid Wiese som møtte ham i Paris i februar i år.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1997 Bestill nummeret

Relatert

Ingen relaterte saker.

Fra siste Z

Filmens sanser

Av Gunnar Iversen

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Av Øyvind Vågnes

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Av Lars Ole Kristiansen

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag

Fra arkivet

Hrafn Gunnlaugsson – Vikingen som kom inn fra kulden?

Av Bjørn Sørensen

Z #1 1992: Den hvite viking er islandske Hrafn Gunnlaugssons foreløpig siste film med tema fra den norrøne [...] | kun utdrag

Triers Oslo

Av Sigrid Haugros

Z #2 2012: Joachim Triers Reprise og Oslo, 31. august former Oslo til et personlig filmatisk sted. Men der Reprise viser oss karakterens tilknytning til et avgrenset byrom, viser Oslo, 31. august hvordan filmens hovedperson har blitt en utenforstående i en by der han ikke lenger har noen plass. | kun utdrag