Handling – tilstand
«Om ikke kvinnene ennu skrev efter de mønster som er satt opp av menn, ville vi kanskje vite mer» – Aksel Sandemose. Er det dette som skjer gjennom den kvinnelige filmdramaturgien – katastesien – som livlig har blitt debattert av kvinnelige filmarbeidere det siste år – har kvinnen funnet en uttrykksform som er ærlig og unikt hennes?
TweetRelatert
Og nå skal veslejenta vår ut og drepa folk…
Z #1 1999: ‘Mulan’ viser hvor langt verden er kommet i retning av frigjøring for den aggressive [...] | kun utdrag
Machomenn, myke helter og tøffe kvinnfolk – kjønnsroller i nyere spansk film
Z #4 1994: Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med [...] | kun utdrag
Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer
Z #4 1991: Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Å forhandle med troen
Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.
Håpet er en pølse med lompe
Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag
Grittualer
Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag
Fra arkivet
Statsråder for filmskole – en samtale med kulturminister Åse Kleveland
Z #2 1991: Åse Kleveland intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag
