Handling – tilstand

«Om ikke kvinnene ennu skrev efter de mønster som er satt opp av menn, ville vi kanskje vite mer» – Aksel Sandemose. Er det dette som skjer gjennom den kvinnelige filmdramaturgien – katastesien – som livlig har blitt debattert av kvinnelige filmarbeidere det siste år – har kvinnen funnet en uttrykksform som er ærlig og unikt hennes?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret



Relatert

Og nå skal veslejenta vår ut og drepa folk…

Z #1 1999: ‘Mulan’ viser hvor langt verden er kommet i retning av frigjøring for den aggressive [...] | kun utdrag

Machomenn, myke helter og tøffe kvinnfolk – kjønnsroller i nyere spansk film

Z #4 1994: Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med [...] | kun utdrag

Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer

Z #4 1991: Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Alle kan gjøre det!

Z #1 2013: Eller: Hvordan bli en populær og kritikerrost skuespiller i storslåtte, Oscar-nominerte filmer uten å bli født inn i den norske filmadelen, ha relevant utdanning eller være en method actende gærning | kun utdrag

Den vanskelige dialogen

Z #3 1999: Etter filmen: Et manus av Morten Abrahamsen og Geir Greni. | kun utdrag

Dumme menn og troll til kjerringer – en springende analyse av den tragiske mannsrollen i dagens tv-reklamer

Z #2 2007: Noen ganger – særlig når hodet er støffet fullt av alt for mye som har samlet seg i løpet av en lang dag - siger jeg ned foran fjernsynet og kutter ut all tankevirksomhet. Jeg rigger meg til i sofaen og har bare lyst til å se de mest spekulative og lettfordøyelige programmene. Særlig er jeg begeistret for TVNorges uhyrlige dokumenterer av slett håndverk og med uhyggelige tema. Men så er det disse reklamefilmene jeg får med på kjøpet, da …