Grimstad og den profesjonelle kortfilmen
Den 17. kortfilmfestivalen var en festival på det jevne: Noen gode filmer, noen få bilder og replikker som blir sittende i bevisstheten en stund. Fjorårets nivå var nok høyere, og vi kritikere fortsetter å mase om den store filmpoesien og om hvor den blir av.
TweetRelatert
Er festivalen i Grimstad kortfilmen sitt svar på Norge rundt?
Z #3 2008: Ein skal ikke ha sett mange av filmane på programmet før ein skjønar at festivalen vektlegg [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Norsk kort 2018
Z #3 2018: Alle kortfilmene fra det norske kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. | kun utdrag
Det store speilet – norsk dokumentar anno 2011
Z #3 2011: Er det nok for dokumentarfilmen å holde opp et speil som fanger virkeligheten? Bør ikke norsk dokumentar også fungere som en kunsterisk hammer? | kun utdrag
Debatten om «Hud»: Fruktbar filmkritikk?
Z #5 1986: Trond Olav Svendsen oppsummerer debatten om Hud. | kun utdrag