God morgen Babylon: Brødrene Taviani drar til Hollywood
Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. Griffith. – Tavianibrødrene legger seg i sin film tett opp til Griffiths stil, men er mer intellektualiserende, hevder artikkelforfatteren. Det er spunnet mange myter omkring Griffith. Brødrene Taviani holder seg heller ikke strengt til historiske fakta i sin rekonstruksjon. Men hvilket medium er vel bedre egnet enn filmen til å fantasere og skape myter?
TweetRelatert
Det konkrete, det vakre og det ubeskrivelige – notater om brødrene Tavianis «Kaos»
Z #2 1986: Kaos er mer enn bare et essay om den sicilianske landarbeiderklassen før århundreskiftet, mer enn [...] | kun utdrag
Tilbake til Roger? Michael Moore og den politiske dokumentaren som mainstream Hollywood-film
Z #1 2008: Michael Moore har hatt en enorm betydning for dokumentarfilmen de siste tyve årene. På godt og ondt. Hans filmer har bidratt til en større anerkjennelse av genren, og fått dokumentarfilmene tilbake på kino igjen. Samtidig er metodene hans omdiskuterte, også blant hans meningsfeller. Artikkelen presenterer Moores filmer, og viser hvordan han i dag står ved et veiskille som trolig vil medføre annerledes filmer fra ham i framtiden. | kun utdrag
Søkende film for søkende mennesker – Om Paolo og Vittorio Tavianis filmer
Z #4 1983: Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag
Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag
Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet
Bryllupsfesten: langdryg «folkekomedie»
Z #4 1989: Vår anmelder innrømmer å ha ledd både i begynnelsen og ved slutten av Svend Wam og Petter [...] | kun utdrag
Kunsten å se film på jobben
Z #2 2016: I det lange løp gjelder det å være seg bevisst at det er et langt løp. | kun utdrag
