Fra St.Hanshaugen til Godard

Norsk filmhistorie består ikke bare av regissører og spillefilmer. Miljøet rundt er også viktig for den totale filmkultur og i neste instans den gode film. Z har hatt en samtale med en av pionerene i norsk filmklubb-bevegelse, Kjell Billing.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1983 Bestill nummeret



Relatert

Filmklubben som forum for kunst og kultur.

Z #4 2010: Filmklubbene er vår tids kulturelle pustehull! | kun utdrag

Og alle var der… Norsk filmklubbforbund runder 25 år

Z #4 1993: Vi slår til med en smule nostalgi, og har avsatt spalteplass slik at prominente personer som har [...] | kun utdrag

Også filmklubber begynte i det små

Z #4 2008: | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Far og sønn på stram line

Z #2 1994: Midt på 1980-tallet oppstod det et fenomen som ble kalt «helikopter-perioden» i norsk [...] | kun utdrag

En historisk lærepenge – kommunalisering og kremmerhånd

Z #3 1997: For trekvart århundre siden ble det drabeligste slaget i norsk kinohistorie utkjempet, og [...] | kun utdrag

Kamikaze-cinema – et blikk på Nakashima Tetsuyas filmer og ny japansk popgenrefilm

Z #4 2011: Årets seminar om japansk film finner sted 29. og 30. september. Den japanske filmen er blitt en del av en felles tverrmedial popkultur, skriver Brynjar Bjerkem med blikket rettet mot det siste tiårets japanske filmproduksjon. Undergrunnsfilmen har snudd fokuset fra de relasjonsgranskende og samfunnskritiske dramaene, mens den japanske popkulturelle filmgalskapen viser en vitalitet og en filmkultur som blomstrer.