Final cut: Regissørenes kamp mot distribusjonsselskapene

Helt fra 1903 har distributører klippet enkelte filmer før de ble vist for publikum. Naturlig nok har dette resultert i mange bitre feider hvor filmens regissør har stått på sitt kunstneriske krav, men oftest måttet gi tapt overfor distribusjonsselskapenes makt. Et av de mest slående eksempler hvor en film er blitt klippet til vrak for å innfri distributørenes krav, er Michael Ciminos western Heaven’s Gate. Som man sikkert husker fikk Ciminos storfilm om 1890-årenes Amerika en kritikerslakt av de sjeldne i 1980.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1983 Bestill nummeret



Relatert

… den mystiske direktør X

Z #3 1997: Sigurd Evensmos beskrivelse av opprettelsen av det kommunale filmdistribusjonsbyrået Kommunernes [...] | kun utdrag

«Prostitute»: En «ålreit film» eller ikke tidsriktig nok?

Z #4 1983: Hvordan kan det ha seg at en viktig film blir importert til Norge for deretter å bli liggende på [...] | kun utdrag

Internasjonal animasjon – norsk distribusjon

Z #4 1984: Hvert år arrangeres det en rekke store internasjonale animasjonsfilmfestivaler hvor hundrevis av [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag


Fra arkivet

Den hellige vei – en samtale med Ragnar Lasse Henriksen

Z #2 2004: 1970 spillefilmdebuterte den 23 år gamle Ragnar Lasse Henriksen med Love is War. Han fylte selv rollene som regissør, fotograf og produsent. Fremdeles er dette den eneste langfilmen vi har fått se fra Henriksens hånd. Det som skiller Henriksens historie fra å bli en i mengden er mottagelsen filmen hans fikk. | kun utdrag

Giftige løgner med lunken ettersmak

Z #2 1992: Giftige løgner er blitt en suksess hos sitt publikum. Den treffer noen yngre mennesker enn [...] | kun utdrag

Walter Benjamin og filmen

Z #1 1997: Walter Benjamin er nok mest kjent for artikkelen «Kunstverket i reproduksjonsalderen» [...] | kun utdrag