Filmleieavtalen – en avtale til besvær?

Planleggingsminister Bendik Rugaas reddet nylig en skjelvende filmbransje fra å bli tatt på sengen. Spørsmålet er om dyden står til å redde ved neste korsvei, og om den er verdt strevet. Arild Kalkvik har talt for døve ører før, og gjør det gjerne igjen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1997 Bestill nummeret

Relatert

Det amerikanske idealet

Av Gunnar Iversen

Z #2 1993: Kravet om en publikumsvennlig og populær film blir på nytt utbasunert fra avissidene. Flere [...] | kun utdrag

Kortfilmmanifestet – et publikumsjippo?

Av Jon Iversen

Z #1 1983: Det såkalte Trondheims-manifestet om kortfilmens situasjon har vakt røre og uenighet i [...] | kun utdrag

To meninger om norsk film: Bredo Greve og Svein Hovde

Av Rene Bjerke

Z #2 1983: Norsk Filmforbund organiserer flesteparten av de som arbeider aktivt med film i Norge i dag. [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag