Filmklubbene og sensuren
Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon Iversen setter her Kulturdepartementets nye filmlovforslag inn i en historisk ramme.
Relatert
Det våres i filmklubbene
Z #1 1984: Filmklubber utgjør en viktig del av film-miljøet. Her vises ofte filmer som aldri blir importert [...] | kun utdrag
Filmklubbene – gjøkunger i kinoenes nye verden eller verdifulle samarbeidspartnere?
Z #4 2010: Alle som har med film å gjøre vet det. Magien oppsto der. I mørke, ikke overbefolkede saler, på grå hverdagskvelder i små og store byer. Der fant de skjellsettende møtene sted. Opplevelsene som skapte filminteressen, som åpnet dørene til en annen verden.
Digitalt og analogt i filmklubbene
Blogg: Digitaliseringen kan føre til ensretting av kinorepertoaret når storfilmene treffer alle kinoer samtidig. I den situasjonen er filmklubbene både analoge museer og digitale pionerer.
Fra siste Z
Popcorn a la Riefenstahl
Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag
Vi må snakke om Klanen
Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag
Kropp og monumentalitet
Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag
Fra arkivet
Kommunale kinoer – et redskap mot voldsfilmen?
Z #1 1998: Det kommunale kinosystemet i Norge har i løpet av dette århundret endret rolle fra en moralens [...] | kun utdrag
Døråpner til Abendland: Et intervju med Kalle Løchen
Z #1 2005: Kalle Løchen intervjues av Dag Sødtholt | kun utdrag
