Filmklubbene og sensuren
Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon Iversen setter her Kulturdepartementets nye filmlovforslag inn i en historisk ramme.
Relatert
Det våres i filmklubbene
Z #1 1984: Filmklubber utgjør en viktig del av film-miljøet. Her vises ofte filmer som aldri blir importert [...] | kun utdrag
Filmklubbene – gjøkunger i kinoenes nye verden eller verdifulle samarbeidspartnere?
Z #4 2010: Alle som har med film å gjøre vet det. Magien oppsto der. I mørke, ikke overbefolkede saler, på grå hverdagskvelder i små og store byer. Der fant de skjellsettende møtene sted. Opplevelsene som skapte filminteressen, som åpnet dørene til en annen verden.
Digitalt og analogt i filmklubbene
Blogg: Digitaliseringen kan føre til ensretting av kinorepertoaret når storfilmene treffer alle kinoer samtidig. I den situasjonen er filmklubbene både analoge museer og digitale pionerer.
Fra siste Z
Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film
Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell
Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag
Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk
Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag
Fra arkivet
Kjære regissør, her er et brev fra din filmkritiker!
Z #2 2016: Vår anmelder ble så revet med i sin begeistring for Hisham Zamans Brev til kongen at anmeldelsen ble … vel, nok et brev til kongen. | kun utdrag
Nysgjerrige undersøkelser av verdens overflate
Z #3 2019: Kortdokumentaren ved Kortfilmfestivalen 2019 | kun utdrag
En fremtid for norsk filmindustri
Z #3 1997: Filmstøttepolitikken i Norge har tradisjon for å være defensiv. Utgangspunktet er at Norge ikke [...] | kun utdrag
