Filmestetikk og kjønnsidentitet

Filmen har gjennom hele sin historie vært et sterkt mannsdominert medium, og de rådende normer for filmproduksjon bærer på mange måter preg av dette. På denne bakgrunn har det oppstått en tradisjonell filmestetikk som uttrykker kjønnsrolleoppfatninger som i mange filmers selvforståelse framstår som «naturlige», men som det må være en av filmkritikkens oppgaver å avdekke som kulturelt og sosialt bestemte virkelighetsoppfatninger, som i siste instans uttrykk for en bestemt ideologi.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Begjær til besvær – feministisk filmteori og psykoanalyse

Z #4 1994: Det var en sur høstmorgen på bussen opp til skolen. Jeg, en venninne og hennes venn hang etter [...] | kun utdrag

Fortellinger om femininitet – Thelma & Louise

Z #1 1994: av Ingrid Rommetveit
"Are they feminist martyrs or bitches from hell? Neither is the case. They're flesh-and-blood women out to expose the blight of sexism" ... "Director Scott...cuts to the marrow... This wincingly funny, pertinent and heartbreaking road movie means to get under your skin, and it does." Peter Travers (Women on the verge, Rolling Stone, April 18th, 91) | kun utdrag

Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer

Z #4 1991: Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Kajillionaire – å fordrive ensomhet gjennom film

Livet til Old Dolio tar en brå vending idet hennes foreldre inviterer en fremmed kvinne inn i familiens svindlervirksomhet. | kun utdrag

«Det som ikke finnes på film, finnes ikke» – en samtale om skeiv sex på film

I dag drysser prisene over kritikerroste skeive filmer, og sex er skildret oftere og mer eksplisitt enn noen gang før. Kanskje var det derfor gjestene umiddelbart sa ja, til å prate om skeiv sex på film?  

Begjærets asymmetri

Sex og skeivhet i Fremmed ved sjøen. | kun utdrag


Fra arkivet

Vesttysk medvind og samfunnspuls

Z #4 2019: Bundesrepublik Deutschland (BRD) var en relativt ung stat da «Der Neue Deutsche Film» gjorde sitt inntog på 60-70-tallet. Det var drøyt 20 år siden andre verdenskrig tok slutt og en ny generasjon og et nytt samfunn hadde vokst fram, med et presserende behov for at dette også skulle speiles i samtidens filmer. | kun utdrag

Trykksverte og celluloid

Z #2 1994: Tanker og momenter rundt forholdet mellom film og tegneserier: «Folk leser jo ikke lenger. De [...] | kun utdrag

Taxi Driver – da den kom

Z #4 1995: Filmen Taxi Driver fyller 20 år neste år. Den var det definitive gjennombruddet for regissøren [...] | kun utdrag