Filmens juleevangelium: Fra Kjell Billing til Bud Spencer

Skal man unne seg en filmforestilling slik de artet seg i de gode gamle dager, dvs. før televisjonens tid, har man i dag bare to muligheter, 2. juledag og 2. påskedag. På disse to velsignede dager kan man ennå oppleve fulle kinosaler og oppskjørtet premierestemning. Filmen er løs! Elektronikk og trykksverte-media er for en stakket stund henvist til rollen som fattige fettere. Henvist til å følge opp fra sidelinja. Som seg hør og bør for folkevogner når det er Cadillacer i by’n, om jeg tør bruke et uttrykk som faktisk foregriper filmen som egentlig var bakgrunn for denne skrivelse.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag


Fra arkivet

Medievold …mer ufarlig enn det meste

Z #2 1995: Dataspill er kult og de fleste unger bruker fantasivolden i vekst og utvikling. Dette er noen av [...] | kun utdrag

Final cut: Regissørenes kamp mot distribusjonsselskapene

Z #4 1983: Helt fra 1903 har distributører klippet enkelte filmer før de ble vist for publikum. Naturlig nok [...] | kun utdrag

Kunst trash – Douglas Sirks ‘Written on the Wind’

Z #4 2003: Douglas Sirk sa en gang at «there’s a very short distance between high art and trash, [...] | kun utdrag