Filmen og kunsten

For Walter Benjamin representerte filmen en trussel mot det tradisjonelle kunstbegrepet. Den hadde en revolusjonær karakter, og kunne bli et redskap for å endre hele kunstinstitusjonen. Filmen har imidlertid ennå ikke innfridd det potensialet Benjamin så i den, hevder Per Terje Naalsund i denne artikkelen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1997 Bestill nummeret



Relatert

Walter Benjamin og filmen

Z #1 1997: Walter Benjamin er nok mest kjent for artikkelen «Kunstverket i reproduksjonsalderen» [...] | kun utdrag

Privat: Visuell musikk – film som absolutt kunst

Z #3 1998: Kombinasjonen av musikk og film kan være mer enn musikkvideo. Musikken er helt sentral, både som [...] | kun utdrag

Kunst møter TV

Z #4 1992: Fjernsynet er vårt viktigste audiovisuelle medium. De fleste av oss konsumerer timevis av det, men [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Det politiske er personlig: Personfokuset i Zero Dark Thirty, Jarhead og Poster Girl

Z #1 2014: Det har etter hvert blitt laget mange filmer om konfliktene USA har vært involvert i de siste årene, og svært så mange av dem fokuserer på de amerikanske enkeltsoldatenes skjebner. | kun utdrag

Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien

Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi. | kun utdrag

Verdens største kortfilmfestival?

Z #1 1986: Kommentarer til festivalen fra Filmforbundets formann Aage Aaberge. | kun utdrag