Filmen og kunsten

For Walter Benjamin representerte filmen en trussel mot det tradisjonelle kunstbegrepet. Den hadde en revolusjonær karakter, og kunne bli et redskap for å endre hele kunstinstitusjonen. Filmen har imidlertid ennå ikke innfridd det potensialet Benjamin så i den, hevder Per Terje Naalsund i denne artikkelen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1997 Bestill nummeret

Relatert

Walter Benjamin og filmen

Av Aslaug Arvesen Eidsvik

Z #1 1997: Walter Benjamin er nok mest kjent for artikkelen «Kunstverket i reproduksjonsalderen» [...] | kun utdrag

Privat: Visuell musikk – film som absolutt kunst

Av Rune Kreutz

Z #3 1998: Kombinasjonen av musikk og film kan være mer enn musikkvideo. Musikken er helt sentral, både som [...] | kun utdrag

Kunst møter TV

Av Per Kvist

Z #4 1992: Fjernsynet er vårt viktigste audiovisuelle medium. De fleste av oss konsumerer timevis av det, men [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Kunsten som hammer og speil – Om ny svensk dokumentarfilm

Av Gunnar Iversen

Z #2 1984: Det svenske filmåret 1983 var på mange måter dokumentarfilmens år. En hel rekke nye [...] | kun utdrag

Den siste filmkritiker?

Av Cornelius Steinkjer

Z #1 2024: Om å være kritiker i en tid hvor filmanmeldelsene er i ferd med å miste sin relevans. | kun utdrag

Det kunne ikkje ha skjedd ein annan stad

Av Kjartan Helleve

Z #4 2008: Desse folka byrja med film for moro skuld. Men no har Pål reist. Han har lage spelefilmen Detektor på eit millionbudsjett. Heime i Stavanger slit Arild på med sin fyrste langfilm på eit minimalt budsjett. Dei går tilsynelatande på to ulike vegar. Er det slutt på moroa?