Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie
1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter presser myndighetene til å forby en 90 sekunder lang film av Charles Urban, som ved hjelp av mikrofotograferingsteknikk fremviser bakteriefloraen i en blå Stilton-ost.
1907: I Chicago blir obskøne og umoralske filmer forbudt, i New York stenges kinoer som viser filmer basert på «århundrets skandale» – drapet på arkitekt Stanford White, av hans elskerinnes ektemann.
Geir Steinar Knutsvik oppsummerer her resultatene av norsk sensurpolitikk gjennom årene.
Relatert

Filmen og forbudet atter en gang
Z #3 1997: Med regjeringens handlingsplan mot vold i billedmediene og forslag til ny «filmlov», [...] | kun utdrag

Kun for ingens øyne? – Spørsmål om sex og norsk filmsensur
Z #4 2000: «Juridisk sett er dette komplisert, det er forskjellige lover og regler. Det er egentlig ikke [...] | kun utdrag

Norsk Filminstitutt og flyttesaken – Et stumt drama i flere akter…
Z #4 1983: Fra den såkalte politiske ledelse og annet departementalt hold har det i den senere tid kommet [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet

Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants
Z #4 2014: Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag

«Det som ikke finnes på film, finnes ikke» – en samtale om skeiv sex på film
Z #1 2022: I dag drysser prisene over kritikerroste skeive filmer, og sex er skildret oftere og mer eksplisitt enn noen gang før. Kanskje var det derfor gjestene umiddelbart sa ja, til å prate om skeiv sex på film?

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij
Z #4 2021: Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.