Filmen og forbudet atter en gang

Med regjeringens handlingsplan mot vold i billedmediene og forslag til ny «filmlov», styrkes kravene til filmsensur. Filmtilsynet må ta hensyn til både ytringsfriheten og folkemeningen. Mona Pedersen spør seg om ikke dette er en smule paradoksalt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1997 Bestill nummeret



Relatert

Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie

Z #1 1997: 1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter [...] | kun utdrag

No exit – a bit of the good old ultraviolence

Z #2 1994: Filmen er påvirket av virkeligheten – virkeligheten påvirkes av filmen – filmen er en [...] | kun utdrag

Forsker med volden for øyet.

Z #4 2004: Ragnhild Bjørnebekk intervjuet av Jon Iversen: "- Kultur, og dermed medier, kan brukes positivt i kampen mot vold og annen kriminalitet. Kultur helbreder. Kunst handler om å flytte grenser og gjøre verden til et bedre sted å være..."


Fra siste Z

Hva er folk horror?

Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag

Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night

Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren?  | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag


Fra arkivet

Fraværets estetikk – Om forfatteren og regissøren Marguerite Duras

Z #2 1983: Tross Marguerite Duras’ store filmproduksjon og den oppmerksomhet filmene har fått i det [...] | kun utdrag

Dina i ettertankens lys

Z #4 2003: Hvis en roman hadde vært like velskrevet som ‘Jeg er Dina’ er filmet, ville det skapt [...] | kun utdrag

Anne Marit Jacobsen – skuespiller

Z #1 2013: På settet til Som du ser meg var det en i staben som syns det var vanskelig å adressere Anne Marit ved fornavn, fordi hun alltid hadde vært «Anne Marit Jacobsen» for ham – en person han hadde vokst opp med via film og tv, og som han derfor ikke klarte å henvende seg til uten å bruke hele navnet. | kun utdrag