Film Noir

Humphrey Bogart er for ettertiden blitt stående som symbolet på en spesiell retning innenfor amerikansk film. Noe urettferdig kanskje, fordi Bogart på mange måter sto litt på siden av denne tradisjonen. Det dreier seg om «film noir», kalt slik fordi franskmennene var de første som tok disse filmene seriøst: Upretensiøse B-filmer gjenspeilet samfunnet bedre enn påkostede storproduksjoner. Z presenterer her den hardkokte genre

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1983 Bestill nummeret

Relatert

Ida Lupino – dronningen av B-film

Av Gunnar Iversen

Blogg: Hun var dronningen av B-film. Mellom 1949 og 1953 var Ida Lupino den eneste kvinnelige regissøren i Hollywood, og skrev, produserte og regisserte en håndfull filmer som regnes blant de mest interessante B-filmene i amerikansk filmhistorie. Her kommer Citizen Iversens 23. rapport fra Ottawa.

En historie med skitten smak

Av Gunnar Iversen

Z #1 1997: Den 7. september 1944 hadde Paramount, det største av de amerikanske studioene, premiere på en [...] | kun utdrag

Om Mildred Pierce som filmkunst og industriprodukt

Av Mona Pedersen

Z #4 1993: Mildred Pierce fremheves ofte som en typisk Hollywoodproduksjon i lys av 2. verdenskrig med sin [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag