Film Noir

Humphrey Bogart er for ettertiden blitt stående som symbolet på en spesiell retning innenfor amerikansk film. Noe urettferdig kanskje, fordi Bogart på mange måter sto litt på siden av denne tradisjonen. Det dreier seg om «film noir», kalt slik fordi franskmennene var de første som tok disse filmene seriøst: Upretensiøse B-filmer gjenspeilet samfunnet bedre enn påkostede storproduksjoner. Z presenterer her den hardkokte genre

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1983 Bestill nummeret

Relatert

Ida Lupino – dronningen av B-film

Av Gunnar Iversen

Blogg: Hun var dronningen av B-film. Mellom 1949 og 1953 var Ida Lupino den eneste kvinnelige regissøren i Hollywood, og skrev, produserte og regisserte en håndfull filmer som regnes blant de mest interessante B-filmene i amerikansk filmhistorie. Her kommer Citizen Iversens 23. rapport fra Ottawa.

En historie med skitten smak

Av Gunnar Iversen

Z #1 1997: Den 7. september 1944 hadde Paramount, det største av de amerikanske studioene, premiere på en [...] | kun utdrag

Om Mildred Pierce som filmkunst og industriprodukt

Av Mona Pedersen

Z #4 1993: Mildred Pierce fremheves ofte som en typisk Hollywoodproduksjon i lys av 2. verdenskrig med sin [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag