«Fanden i nøtten» og andre norske animasjonsfilmar frå 1910- og 1920-talet

Animasjonsfilmen fekk sitt endelege gjennombrot med Disneyfilmen Steamboat Willie i 1928. Mikke Mus som snakka, dansa og spelte synkront med musikken på lydsida, brakte ein ny dimensjon inn i animasjonsfilmen. Men også før lydfilmen kom, var teiknefilmar eit populært innslag i kinoframsyningane. Her heime var det dei amerikanske stjernene Mentusalem (Colonel Heeza Liar), Mutt & Jeff og katta Felix og ikkje minst svenske Kaptein Grogg av Victor Bergdal som var dei mest kjende. Men det var lenge ukjent at det også blei laga animasjonsfilm i Noreg i stumfilmtida. I dei siste åra har ei rekkje stumme animerte norske reklamefilmar blitt restaurerte og synte på festivalar og i andre spesielle samanhengar. Mindre kjent er det at det også blei laga eit 20-tals «frie» animerte kortfilmar mellom 1913 og 1927. Fleire av dei var ganske lange, opp mot 10 minutt. Samla gjer desse filmane at også Noreg truleg må reknast med blant pionerlanda i animasjonsfilmhistoria.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1990 Bestill nummeret



Relatert

Fargesymfoni i blått – Norske animerte tobakksreklamefilmar frå 1920- og 1930-åra.

Z #1 1992: Med resepsjonsforskinga er reklamefilm blitt eit meir stuereint objekt for seriøs handsaming. Med [...] | kun utdrag

Norske animatører har det ikke lett

Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 1992: Siden kortfilmfestivalen i Trondheim i 1984 har Z hvert eneste år anmeldt samtlige norske [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Å studere sin interesse: Mitt liv som Whedonite

Z #4 2013: Å være fan av noe betyr ikke at man mister sin kritiske sans. Å studere sin TV-interesse i faglig sammenheng kan gjøre at man liker noe enda bedre - og til og med legge grunnlag for en hel akademisk karriere. | kun utdrag

Om tilskudd til produksjon av norske filmer

Z #4 2010: | kun utdrag

Realisme og ideologi i rumensk film etter år 2000

Z #4 2016: Rumensk film har opplevd en realismerevolusjon, men hvilke ideologier finner man i de rumenske nybølgefilmene?