«Fanden i nøtten» og andre norske animasjonsfilmar frå 1910- og 1920-talet

Animasjonsfilmen fekk sitt endelege gjennombrot med Disneyfilmen Steamboat Willie i 1928. Mikke Mus som snakka, dansa og spelte synkront med musikken på lydsida, brakte ein ny dimensjon inn i animasjonsfilmen. Men også før lydfilmen kom, var teiknefilmar eit populært innslag i kinoframsyningane. Her heime var det dei amerikanske stjernene Mentusalem (Colonel Heeza Liar), Mutt & Jeff og katta Felix og ikkje minst svenske Kaptein Grogg av Victor Bergdal som var dei mest kjende. Men det var lenge ukjent at det også blei laga animasjonsfilm i Noreg i stumfilmtida. I dei siste åra har ei rekkje stumme animerte norske reklamefilmar blitt restaurerte og synte på festivalar og i andre spesielle samanhengar. Mindre kjent er det at det også blei laga eit 20-tals «frie» animerte kortfilmar mellom 1913 og 1927. Fleire av dei var ganske lange, opp mot 10 minutt. Samla gjer desse filmane at også Noreg truleg må reknast med blant pionerlanda i animasjonsfilmhistoria.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1990 Bestill nummeret



Relatert

Fargesymfoni i blått – Norske animerte tobakksreklamefilmar frå 1920- og 1930-åra.

Z #1 1992: Med resepsjonsforskinga er reklamefilm blitt eit meir stuereint objekt for seriøs handsaming. Med [...] | kun utdrag

Norske animatører har det ikke lett

Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 1992: Siden kortfilmfestivalen i Trondheim i 1984 har Z hvert eneste år anmeldt samtlige norske [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Barnefilmen på vei bort fra kinoen?

Z #2 1992: Barnefilm på kino er et viktig kulturtilbud. Nå er barnefilmen på full fart ut av kinoen og inn [...] | kun utdrag

Mennesket: en priveligert tilstand

Z #1 2000: Ut fra naturen. | kun utdrag

Kampen for et fritt uttrykk

Blogg: - et intervju med den iranskkanadiske regissøren Babak Payami | kun utdrag