«Fanden i nøtten» og andre norske animasjonsfilmar frå 1910- og 1920-talet

Animasjonsfilmen fekk sitt endelege gjennombrot med Disneyfilmen Steamboat Willie i 1928. Mikke Mus som snakka, dansa og spelte synkront med musikken på lydsida, brakte ein ny dimensjon inn i animasjonsfilmen. Men også før lydfilmen kom, var teiknefilmar eit populært innslag i kinoframsyningane. Her heime var det dei amerikanske stjernene Mentusalem (Colonel Heeza Liar), Mutt & Jeff og katta Felix og ikkje minst svenske Kaptein Grogg av Victor Bergdal som var dei mest kjende. Men det var lenge ukjent at det også blei laga animasjonsfilm i Noreg i stumfilmtida. I dei siste åra har ei rekkje stumme animerte norske reklamefilmar blitt restaurerte og synte på festivalar og i andre spesielle samanhengar. Mindre kjent er det at det også blei laga eit 20-tals «frie» animerte kortfilmar mellom 1913 og 1927. Fleire av dei var ganske lange, opp mot 10 minutt. Samla gjer desse filmane at også Noreg truleg må reknast med blant pionerlanda i animasjonsfilmhistoria.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1990 Bestill nummeret



Relatert

Fargesymfoni i blått – Norske animerte tobakksreklamefilmar frå 1920- og 1930-åra.

Z #1 1992: Med resepsjonsforskinga er reklamefilm blitt eit meir stuereint objekt for seriøs handsaming. Med [...] | kun utdrag

Norske animatører har det ikke lett

Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 1992: Siden kortfilmfestivalen i Trondheim i 1984 har Z hvert eneste år anmeldt samtlige norske [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Med ørkenvind i seilene

Z #3 2002: Utenfor Japans landegrenser er ikke Studio Ghibli et navn som foreløpig vekker særlig stor gjenkjennelse. Tegnefilmstudioet, som har eksistert siden 1985, er likevel hjem for verdens kanskje ypperste utøvere av denne særegne kunstarten.

«This never happened to the other fellow» – Mitt møte med James Bond

Z #4 2013: Er man fortsatt nerd om man er opptatt av en actionhelt? Jeg må ha vært rundt 6 år gammel da jeg så On Her Majesty's Secret Service for første gang. Opplevelsen gjorde et ufattelig stort inntrykk. Jeg vil anslå at jeg har sett hver eneste Bond-film omtrent 25 ganger. Men Bond-interessen min stopper ikke der. | kun utdrag

Sveits har penger, men ikke til film

Z #5 1986: Bruno Moll intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag