Evas døtre – om kvinnefilmfestivalen i Creteil ’93 og om feministisk film

Hva er nå denne helvetes kvinnefilmen? Annet enn mas og kjas over hvor fælt vi har det alle sammen på denne trøtte jord? For ikke å snakke om formspråket, som er så langsomt du skulle tro fremviseren har hekta seg opp. Eva strakte seg grådig etter kunnskapens tre, og resultatet var at sykdom og elendighet vant innpass på jorden. Nå filmer Evas døtre all elendighet. Det er bare å innse realitetene: alt håp er ute.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret



Relatert

INNTRYKK FRA LONDON FILM FESTIVAL 2015

Blogg: Z har vært på filmfestival i London og valgt blant kremen av filmer i det gedigne og varierte filmprogrammet. Her følger våre inntrykk fra festivalens første dager.

En uunngåelig mann

Z #2 1997: Å reise på filmfestival kan raskt utvikle seg til en odyssé mot filmkunstens indre gemakker. [...] | kun utdrag

Debutantenes Cannes – og litt til

Z #3 1993: Det er en stund siden mai, men Zs Cannes-rapportør har igjen tatt for seg festivalens underskog av [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

En fullkommen visuell pallett – produksjonsdesignerens rolle og utfordringer

Z #4 2009: Mange filmskapere peker på kameraet som nøkkelen til cinematisk visualisering. Min påstand er [...] | kun utdrag

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag

Gus Van Sant og Milk. Fra det personlige til det politiske

Z #2 2009: «The personal is the political,» sier Gus Van Sants homofile helt i Milk. Er dette også drivkraften bak Van Sants nye filmskapning?