Endelig søndag

Ser man tilbake på hele Francois Truffauts filmproduksjon, finner man en slående variasjon mellom ulike innfallsvinkler og filmer. Dette drives ofte så langt at den enkelte film blir en antitese til den foregående; et oppgjør med filmen selv eller dens mottakelse hos publikum. Vi ser dette allerede i forholdet mellom Truffauts debutfilm På vei mot livet (1959) som ble en publikumssuksess og hyllet i Cannes, og den neste Skyt på pianisten (1960) som på mange måter var et kontrasterende sprang i uventet retning. Motsetningen kommer også klart frem mellom Truffauts seneste Endelig søndag (1983) og den forrige Kvinnen i nabohuset (1981).

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1984 Bestill nummeret



Relatert

Et liv i filmen: Francois Truffaut (1932-1984)

Z #3 1985: Det føltes svært urimelig da Francois Truffaut døde så altfor tidlig i oktober sist år. Og som [...] | kun utdrag

«I begynnelsen var Filmen, og Filmen var hos Godard, og Filmen var…Godard.»

Z #1 1984: Ovennevnte sitat er en formulering som verserte i hodet på vår utsendte da han overvar Jean-Luc [...] | kun utdrag

(lys x lyd)2/tanke = film godard

Z #1 1984: The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Ut av det grå: Filmfestivalen i Berlin

Z #2 1983: Den 33. internasjonale filmfestivalen i Berlin, som gikk av stabelen de to siste ukene i februar, [...] | kun utdrag

Evas døtre – om kvinnefilmfestivalen i Creteil ’93 og om feministisk film

Z #4 1993: Hva er nå denne helvetes kvinnefilmen? Annet enn mas og kjas over hvor fælt vi har det alle [...] | kun utdrag

Mennesket i tiden – den lange tagningen i Sanger fra andre etasje

Z #4 2014: Tid står sentralt i Roy Anderssons berømte film fra 2000 – både konkret og abstrakt tid. En nærstudie av den lange tagningen viser hvordan filmens mennesker er fanget i tagningen, og dermed tiden. | kun utdrag