Endelig søndag
Ser man tilbake på hele Francois Truffauts filmproduksjon, finner man en slående variasjon mellom ulike innfallsvinkler og filmer. Dette drives ofte så langt at den enkelte film blir en antitese til den foregående; et oppgjør med filmen selv eller dens mottakelse hos publikum. Vi ser dette allerede i forholdet mellom Truffauts debutfilm På vei mot livet (1959) som ble en publikumssuksess og hyllet i Cannes, og den neste Skyt på pianisten (1960) som på mange måter var et kontrasterende sprang i uventet retning. Motsetningen kommer også klart frem mellom Truffauts seneste Endelig søndag (1983) og den forrige Kvinnen i nabohuset (1981).
TweetRelatert
Et liv i filmen: Francois Truffaut (1932-1984)
Z #3 1985: Det føltes svært urimelig da Francois Truffaut døde så altfor tidlig i oktober sist år. Og som [...] | kun utdrag
«I begynnelsen var Filmen, og Filmen var hos Godard, og Filmen var…Godard.»
Z #1 1984: Ovennevnte sitat er en formulering som verserte i hodet på vår utsendte da han overvar Jean-Luc [...] | kun utdrag
(lys x lyd)2/tanke = film godard
Z #1 1984: The medium is the message. Godards filmer er studier av mediet, metafilmer som samtidig er [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Filmens sanser
Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag
Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet
Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?
Noe sanseutvidende
Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag
Fra arkivet
Frykt og avsky på Long Island – Hvor ble det egentlig av Hal Hartley?
Z #4 2005: På begynnelsen av 90-tallet fikk Hal Hartley nærmest status som kronprinsen av den amerikanske [...] | kun utdrag
Filmen og kunsten
Z #1 1997: For Walter Benjamin representerte filmen en trussel mot det tradisjonelle kunstbegrepet. Den hadde [...] | kun utdrag
