Av Kari Høistad

Draumspel sett gjennom teaterkikkert

«…Men et bilde er som et vindu rett inn til ens innerste hjerte. Og alt De har gjort her er å lage en masse små vinduer inn til et hjerte fullt av malerier av andre kunstnere som er på moten.» (fra Samleren; J. Fowles)

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1994 Bestill nummeret



Relatert

Diktet som løper gjennom livet

Av Ellen Jacobsen

Z #2 1984: Jeg er opptatt av den politiske siden av mediet, – for meg er det den viktigste siden NÅ. [...] | kun utdrag

Privat: Straumes metode – et intervju med Unni Straume

Z #1 2004: Mange har kanskje et feilaktig inntrykk av at Unni Straume er en formalist. I dette intervjuet [...] | kun utdrag

Privat: Øvelse for oppholdet i evigheten

Av Gunnar Iversen

Z #2 1998: Thranes Metode er Unni Straumes tredje spillefilm. Med denne filmen har hun begynt reisen utover [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Av Laura Horak

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag

Likes, laks og Økern: Musikkvideo på festival anno 2023

Av Atle Hunnes Isaksen

Visuelle grenseløse univers, estetisk eksperimentering, og en langfinger til alle haters. | kun utdrag


Fra arkivet

Humanistisk mediekunnskap – massemedia i fokus

Av Richard Alm

Z #4 1987: Hans Fredrik Dahl intervjues av Richard Alm | kun utdrag

Inside Llewyn Davis: Djevelen ligger i detaljene

Av Helga Brekke Mathisen

Z #1 2019: Coen-brødrenes begeistring for diabolsk symbolikk åpner for en seeropplevelse på flere nivåer. Inside Llewyn Davis er dermed en film som kan skille den gudløse fra den gudfryktige, avhengig av hvor følsom man er for denne typen symbolikk. Mindre dramatisk kan man skille mellom seeren som gjenkjenner visse skikkelser fra russisk litteratur, og den som ikke gjør det. | kun utdrag

Fordi jeg elsker film

Av Britt Sørensen

Z #2 2016: «En god anmeldelse åpner filmverket for den som leser. Den forholder seg til tradisjonen verket er en del av. Den går inn og undersøker verkets premisser, dets sjanger og tema, og ser kritisk på hva som er godt og hva som ikke fungerer. Og den forteller oss om – eller hvordan – vi kan bruke det verket formidler, om det er bra eller dårlig, og på hvilken måte det handler om våre liv i dag.» Nicolai Scherfig | kun utdrag