Dina i ettertankens lys

Hvis en roman hadde vært like velskrevet som ‘Jeg er Dina’ er filmet, ville det skapt begeistring på kritikerhold – men filmanmeldere derimot ser med mistenksomhet på formbevissthet og vekt på utseende, det blir gjerne betraktet som staffasje og overflate. ‘Dina’ ble stort sett dårlig mottatt av norske kritikere, men filmens største problem var nok at den så betingelsesløst ga seg hen til melodramaets hyper-emosjonelle virkemidler.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2003 Bestill nummeret



Relatert

Dreyer i Norge – Carl Theodor Dreyer og Glomdalsbruden

Z #3 1988: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør [...] | kun utdrag

Nye filmer

Z #3 1995: Z presenterer de nye kinofilmene. Bjørn-Frode Løvlund diskuterer Lars Bergs Farlig Farvann, [...] | kun utdrag

Bikinisesongen – ikke lett å le

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Woody Allens «Mord og andre misforståelser» – And we must always remember…

Z #3 1990: «Hvis vi ser oppmerksomt og lenge på en morsom historie, blir den mer og mer trist.» [...] | kun utdrag

Rebecca – og den kvinnelige identitetsdannelsen…

Z #1 1994: Hitchcock uttalte i et intervju til François Truffaut på spørsmål om han var fornøyd med [...] | kun utdrag

Det er høgre i tak i Norge – intervju med Lena Endre

Z #4 2010: Lena Endre intervjuet av Gunnar Rehlin | kun utdrag