Det våres i filmklubbene

Filmklubber utgjør en viktig del av film-miljøet. Her vises ofte filmer som aldri blir importert til landet for vanlig kinovisning. Det dreier seg ikke om tvilsomme filmer av dårlig kvalitet. Tvert imot er det som oftest filmer som av en eller annen grunn blir for eksklusive for det norske markedet. Filmer av stor kunstnerisk verdi som anses for avansert, for kontroversiell eller på grunn av språk eller opphavsland lite salgbar i Norge. I denne artikkelen presenteres noen av filmene som herjer filmklubbene denne våren, for deretter å forsvinne ut av landet igjen. Det dreier seg om kvalitetsfilm: navn som Truffaut, Oshima og Tanner. Filmkunst fra så forskjellige land som Frankrike, Sveits, Ungarn, Hellas og Japan.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret

Relatert

Filmklubbene og sensuren

Av Jon Iversen

Z #1 1997: Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon [...] | kun utdrag

Filmklubbene – gjøkunger i kinoenes nye verden eller verdifulle samarbeidspartnere?

Av Jan Mehlum

Z #4 2010: Alle som har med film å gjøre vet det. Magien oppsto der. I mørke, ikke overbefolkede saler, på grå hverdagskvelder i små og store byer. Der fant de skjellsettende møtene sted. Opplevelsene som skapte filminteressen, som åpnet dørene til en annen verden.

Digitalt og analogt i filmklubbene

Av Jon Edvard Iversen

Blogg: Digitaliseringen kan føre til ensretting av kinorepertoaret når storfilmene treffer alle kinoer samtidig. I den situasjonen er filmklubbene både analoge museer og digitale pionerer.