Det norske kinosystemet: børs eller katedral?

Det norske kinosystemet er enestående og etter manges mening verdens beste. Artikkelforfatteren er førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og styreleder ved en av Tønsbergs private kinoer. Han stiller seg sterkt kritisk til det monopolistiske systemet og påpeker en rekke svakheter. Monopolene faller på de fleste områder, hvorfor skal vi beholde en slik ordning på kinoene? Hva får politikere langt ut på høyresiden til å forsvare et slikt inngrep i nærings- og kulturlivet?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1995 Bestill nummeret



Relatert

Filmklubbene – gjøkunger i kinoenes nye verden eller verdifulle samarbeidspartnere?

Z #4 2010: Alle som har med film å gjøre vet det. Magien oppsto der. I mørke, ikke overbefolkede saler, på grå hverdagskvelder i små og store byer. Der fant de skjellsettende møtene sted. Opplevelsene som skapte filminteressen, som åpnet dørene til en annen verden.

Popcorn eller kalv i formalin? Kunst og underholdning

Blogg: Avstanden mellom kunstfilm og underholdningsfilm er ikke alltid så stor som den framlegges. Mange filmer som presenteres som norske arthouse-hits, er (ofte middelmådige) publikumssuksesser i opphavslandet. Og, virkelige kunstfilmer kan også trekke publikum. Om en ny arthouse-kino i Oslo skal kunne appellere til et bredt publikum, må ordene som brukes i den offentlige debatten forandres.

Mangfold eller enfold på kino?

Blogg: Digitaliseringen av kinoene i Norge ble fullført i 2011. Har det gitt oss større mangfold og valgfrihet eller er kinoene nå underlagt blockbusternes diktatur?


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

En storyboardtegners bekjennelser

Z #4 2009: Det er sjelden du finner en storyboardtegner kreditert på rulletekstene til en [...] | kun utdrag

Fransk film akkurat nå – en kort tilstandsrapport

Z #1 1993: I skyggen av de franske kultur- og prestisjefilmene kan vi ane en ny vital bølge av unge [...] | kun utdrag

Om (Sökarna), David Lynch og voyeurismen

Z #2 1994: Waiting,  In a life full of little stories  For death to come  (Charles Bukowski) | kun utdrag