Det norske kinosystemet: børs eller katedral?
Det norske kinosystemet er enestående og etter manges mening verdens beste. Artikkelforfatteren er førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og styreleder ved en av Tønsbergs private kinoer. Han stiller seg sterkt kritisk til det monopolistiske systemet og påpeker en rekke svakheter. Monopolene faller på de fleste områder, hvorfor skal vi beholde en slik ordning på kinoene? Hva får politikere langt ut på høyresiden til å forsvare et slikt inngrep i nærings- og kulturlivet?
TweetRelatert
Filmklubbene – gjøkunger i kinoenes nye verden eller verdifulle samarbeidspartnere?
Z #4 2010: Alle som har med film å gjøre vet det. Magien oppsto der. I mørke, ikke overbefolkede saler, på grå hverdagskvelder i små og store byer. Der fant de skjellsettende møtene sted. Opplevelsene som skapte filminteressen, som åpnet dørene til en annen verden.
Popcorn eller kalv i formalin? Kunst og underholdning
Blogg: Avstanden mellom kunstfilm og underholdningsfilm er ikke alltid så stor som den framlegges. Mange filmer som presenteres som norske arthouse-hits, er (ofte middelmådige) publikumssuksesser i opphavslandet. Og, virkelige kunstfilmer kan også trekke publikum. Om en ny arthouse-kino i Oslo skal kunne appellere til et bredt publikum, må ordene som brukes i den offentlige debatten forandres.
Mangfold eller enfold på kino?
Blogg: Digitaliseringen av kinoene i Norge ble fullført i 2011. Har det gitt oss større mangfold og valgfrihet eller er kinoene nå underlagt blockbusternes diktatur?
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Fordi jeg elsker film
Z #2 2016: «En god anmeldelse åpner filmverket for den som leser. Den forholder seg til tradisjonen verket er en del av. Den går inn og undersøker verkets premisser, dets sjanger og tema, og ser kritisk på hva som er godt og hva som ikke fungerer. Og den forteller oss om – eller hvordan – vi kan bruke det verket formidler, om det er bra eller dårlig, og på hvilken måte det handler om våre liv i dag.» Nicolai Scherfig | kun utdrag
Mississippi i flammer: Hvitglødende vold i Jessup County
Z #2 1989: Alan Parker ble i sin tid hardt angrepet for en rasistisk holdning med filmen Midnight Express. I [...] | kun utdrag
Michael Manns ‘Heat’: Forsøk på å beskrive en gangsterfilm
Z #1 2005: Noen ganger gjør en film sterkt inntrykk uten at du helt kan forklare hvorfor. Filmens bilder og [...] | kun utdrag
