Det fortellende mennesket

Ropet om den gode historien hjemsøker det norske filmmiljøet som synes å leve i en kontinuerlig krisesituasjon. – Krisefølelsen er naturlig og nødvendig, hevder den franske manusforfatteren Jean-Claude Carrière. – Folk har alltid forlangt flere og bedre historier. I denne artikkelen presenteres Carrières syn på fortellingens utvikling og betydning, slik det fremkommer i hans meget lesverdige bok «Raconter une historie».

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1995 Bestill nummeret

Relatert

Frankrike 1945 – 1960: Auteurer mot manusforfattere

Av John Kristian Sanaker

Z #1 1995: På grunn av visse kunstneriske og markedsmessige konjunkturer i fransk filmproduksjon etter [...] | kun utdrag

Fransk film akkurat nå – en kort tilstandsrapport

Av John Kristian Sanaker

Z #1 1993: I skyggen av de franske kultur- og prestisjefilmene kan vi ane en ny vital bølge av unge [...] | kun utdrag

Jean Renoir

Av René Bjerke

Z #4 1984: Cinemateket i Nork Filminstitutts nye kino i Oslo er i ferd med å etablere seg som et senter for [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.