Det fortellende mennesket
Ropet om den gode historien hjemsøker det norske filmmiljøet som synes å leve i en kontinuerlig krisesituasjon. – Krisefølelsen er naturlig og nødvendig, hevder den franske manusforfatteren Jean-Claude Carrière. – Folk har alltid forlangt flere og bedre historier. I denne artikkelen presenteres Carrières syn på fortellingens utvikling og betydning, slik det fremkommer i hans meget lesverdige bok «Raconter une historie».
Relatert
Frankrike 1945 – 1960: Auteurer mot manusforfattere
Z #1 1995: På grunn av visse kunstneriske og markedsmessige konjunkturer i fransk filmproduksjon etter [...] | kun utdrag
Fransk film akkurat nå – en kort tilstandsrapport
Z #1 1993: I skyggen av de franske kultur- og prestisjefilmene kan vi ane en ny vital bølge av unge [...] | kun utdrag
Jean Renoir
Z #4 1984: Cinemateket i Nork Filminstitutts nye kino i Oslo er i ferd med å etablere seg som et senter for [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film
Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag
Da popmusikk flyttet inn på lydsporet
Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag
David Bowie: Hooked to the Silver Screen
En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag
Fra arkivet
Å se og kjenne igjen «Herman»
Z #4 1990: Det viktige med en film er at den har noe å formidle og en form som er egnet til å formidle det [...] | kun utdrag
Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien
Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi. | kun utdrag
