Den tragikomiske modernisme – om Hodiak og norsk lavbudsjettfilm
Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994 er ikke storproduksjonen Kristin Lavransdatter. Det er heller ikke Over stork og stein, som motbeviste den sure påstanden om at gode komedier ikke kunne lages i Norge; eller Ti kniver i hjertet, som ga unge og talentfulle Marius Holst sjansen til å male på et stort og bredt lerret. Den viktigste filmbegivenheten i år er ikke engang vellykket, men representerer noe helt nytt i en norsk sammenheng: Lavbudsjettfilmen Hodiak.
Relatert

6 kortfilmskapere om norsk films framtid
Z #3 2009: Z har spurt 6 kortfilmskapere om norsk films framtid: 1. Hva mener du er utfordringene til norsk [...] | kun utdrag

6 kortfilmskapere om norsk kortfilm
Z #3 2011: Z har spurt noen av de filmskaperne vi synes var de mest spennende i Grimstad i år om noen synspunkter på norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer. De utvalgte var Håkon Larssen, Jannicke Låker, Jakob Rørvik, Ingvild Søderlind, Kaveh Tehrani og Jørn Utkilen.

Norsk kortfilm – anmeldt
Z #3 2014: Tradisjonen tro har Z-redaksjonen anmeldt alle norske kortfilmer fra årets kortfilmfestival i Grimstad. | kun utdrag
Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet

Møter med Døden på Oslo S
Z #2 2014: Om møter med boka og Eva Isaksens filmatisering fra 1990. | kun utdrag

Indianere i DDR – østtysk western under lupen
Z #2 2005: Fra 1966 til 1985 ble det i den statssosialistiske republikken DDR produsert 13 stort anlagte westernlignende filmer – såkalte Indianerfilme. Den første, og mest populære av dem – Die Söhne der Großen Bärin – ble i følge offisiell statistikk sett av over 8 millioner mennesker.

Mine opplevelser i paradis. Cinema Paradiso
Z #2 2009: Christian Braad Thomsen er en liten institusjon i seg selv. Et enmanns kraftsentrum som har åndet, levd og brent for film i over 40 år. Vi ba Thomsen skrive en tekst om de avgjørende øyeblikkene i en filmelskers liv; de øyeblikkene som gjør at enkelte velger å vie livet sitt til filmen, slik Thomsen har gjort.