Den tragikomiske modernisme – om Hodiak og norsk lavbudsjettfilm

Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994 er ikke storproduksjonen Kristin Lavransdatter. Det er heller ikke Over stork og stein, som motbeviste den sure påstanden om at gode komedier ikke kunne lages i Norge; eller Ti kniver i hjertet, som ga unge og talentfulle Marius Holst sjansen til å male på et stort og bredt lerret. Den viktigste filmbegivenheten i år er ikke engang vellykket, men representerer noe helt nytt i en norsk sammenheng: Lavbudsjettfilmen Hodiak.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1994 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Sveits har penger, men ikke til film

Z #5 1986: Bruno Moll intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Smalfilmens veiviser

Z #4 1999: Håndbøkene til en utdødd hobby. | kun utdrag

Fruktbar forviklingskomedie

Z #4 1994: Enkelte kritikere har omtalt Eva Isaksens nye film Over stork og stein som en ujevn film. Jeg [...] | kun utdrag