Den siste humanist i Europa

Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den kulturelle topografien. Utgangspunktet i filmen – hvis opprinnelige tittel lød «Den siste turist i Europa» – er noe nær det klassiske: dersom du reiser har du en historie å fortelle. Flere har tat turen før ham, Odyssevs fra Troja, Mark Twain på Mississippi, Stones på Route 66 og Book’n på de tusen hav. Reisen er et bærende element, men Triers chartertour foregår på flere plan, og han er ikke så nøye med å holde dem fra hverandre. Vi beveger oss gjennom «aftenlandet» Europa, gjennom et terapeutisk prosjekt mot endelig befrielse, følger jakten på en morder. Det handler hele tiden om overgangen til noe annet, fra én tilstand til en annen. Perspektivet er pessimistisk, bildene vakre.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret

Relatert

Den siste humanist i Europa

Av Per Ekse

Z #4 2008: ”En ny Rejse, et nytt Liv maaske, skulle begynne. Denne sidste Time var Oevergangs-Leddet. H.C [...] | kun utdrag

Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer

Av Ingrid Wiese

Z #4 1991: Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element [...] | kun utdrag

Den grimme ælling – Intervju med Lars von Trier

Av Tor Fosse og Per Ekse

Z #4 1984: Andungen var ingen and, men en svane. Vakrere enn sine brødre og søstre, men stygg som barn. [...]

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Svein Andersen – en mohikaner fra Harstad

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #4 1994: Mellom geiter, rock og Muhammed er undertittelen på den nord-norske filmskaperen Svein Andersens [...] | kun utdrag

Fortellinger fra virkeligheten

Av Gunnar Iversen

Z #3 2013: Hvilke historier skal vi fortelle? På hvilken måte skal disse historiene fortelles? Hvordan skal vi bruke disse fortellingene for å forstå oss selv og samfunnet omkring oss? Til syvende og sist er det dette all dokumentarfilm handler om. | kun utdrag