Den norske filmen

Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de årene. Dette er spørsmåne vi stilte:
1. Hvilken film setter du mest pris på innenfor de ti siste årenes produksjon?
2. Hvilken enkeltfaktor har betydd mest for utviklingen av norsk filmkultur i de siste ti årene?
3. Hva må norsk film satse mest på i årene som kommer?
Vigdis Lian, Lisa Kristin Strindberg, Anja Breien, Unni Straume, Tor M. Tørstad, Ingeborg Moræus Hanssen, Bjørn Sørensen, Oddvar Bull Tuhus, Esben Høilund Carlsen, Nils Klevjer Aas, Jan Erik Holst og Malte Wadman svarer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret



Relatert

Oppbruddets estetikk – Pål Løkkeberg og filmen

Z #4 1987: Pål Løkkeberg var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet et forbilde og en [...] | kun utdrag

De splittede bildene – Arild Brinchmann og filmen

Z #3 1987: Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. [...] | kun utdrag

En norsk filmpionér: Ottar Gladtvet og filmen

Z #2 1988: Ottar Gladtvet er i dag et nesten ukjent filmnavn. Få kjenner til denne filmmannen og hans bidrag [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Mysterious Skin

Z #4 2008: .. er etter min smak en av årets beste filmer. Jeg gikk og så den etter å ha lest anmeldelsen til Ellen M. Sand i VG, ikke med skyhøye forventninger, men med en vag forestilling om en historie som rommet en hemmelighet.

Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?

Montages kårer: topp 10 mokumentarer

Z #2 2010: Vi har bedt Montages-redaksjonen kåre de ti beste mokumentarfilmene. Her er listen.