Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. Med førsteprisen på fjorårets Cannes-festival for filmen Paris, Texas har han også slått igjennom overfor det internasjonale massepublikum. Alt tar sin tid. I denne artikkelen ser Øivind Hanche litt nærmere på den historiske bakgrunnen for Wenders’ filmproduksjon og utviklingen av fortellemåten i hans filmer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1985 Bestill nummeret

Relatert

Wim Wenders’ kjærlighet

Av Ingrid Wiese

Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag

Wenders teknologiske drømmer

Av OlAnders Øvrebø

Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på [...] | kun utdrag

Wenders’ filmede dagbok, en higen etter sannhet

Av Synneve Syndby

Z #2 1986: «Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Av Ina Strøm

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Av Hedda Robertsen

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag

Fra arkivet

Frankrike 1945 – 1960: Auteurer mot manusforfattere

Av John Kristian Sanaker

Z #1 1995: På grunn av visse kunstneriske og markedsmessige konjunkturer i fransk filmproduksjon etter [...] | kun utdrag

Her kommer de: Koreas kvinnelige regissører

Av Chi-Yun Shin

Z #2 2023: Fram til 1998 var det kun syv kvinnelige regissører som hadde debutert med spillefilm i den sørkoreanske filmindustrien. Nå er noe i ferd med å løsne. | kun utdrag

Ugler i mosen (Ivo Caprino, 1959)

Av Per Haddal

Z #2 2014: Ivo Caprino (1920- 2001) skapte en pur barnefilm som er gått litt i glemmeboken, enda den er kommet på DVD. Og det var endatil en realfilm, altså uten de figurer som Caprino som mesterlig førte i sitt animasjonsunivers. Skjønt noen få slike innslag finnes i Ugler i mosen fra 1959. | kun utdrag