Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. Med førsteprisen på fjorårets Cannes-festival for filmen Paris, Texas har han også slått igjennom overfor det internasjonale massepublikum. Alt tar sin tid. I denne artikkelen ser Øivind Hanche litt nærmere på den historiske bakgrunnen for Wenders’ filmproduksjon og utviklingen av fortellemåten i hans filmer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1985 Bestill nummeret

Relatert

Wim Wenders’ kjærlighet

Av Ingrid Wiese

Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag

Wenders teknologiske drømmer

Av OlAnders Øvrebø

Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på [...] | kun utdrag

Wenders’ filmede dagbok, en higen etter sannhet

Av Synneve Syndby

Z #2 1986: «Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.