Den augneblinken som ikkje er kvar dag – ei samtale med Arild Østin Omundsen

Vegar Hoel står ved eit flipperspel. Det er eit mørkt og røykfylt lokale. Han misser kula, og tapar spelet. Lommene er tomme for tikroningar. Men blant kronestykk og femtiøringar ligg ein giftering. Flipperspelet takkar og Vegar er i gang igjen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2004 Bestill nummeret



Relatert

Det kunne ikkje ha skjedd ein annan stad

Z #4 2008: Desse folka byrja med film for moro skuld. Men no har Pål reist. Han har lage spelefilmen Detektor på eit millionbudsjett. Heime i Stavanger slit Arild på med sin fyrste langfilm på eit minimalt budsjett. Dei går tilsynelatande på to ulike vegar. Er det slutt på moroa?

De splittede bildene – Arild Brinchmann og filmen

Z #3 1987: Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. [...] | kun utdrag

En flukt helt inn i døden – Om Arild Kristo og Eddie og Suzanne

Z #4 1991: Arild Kristos eneste langfilm Eddie er et merkeltig verk. – På mange måter hører den til [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Musikkvideo og publikumsopplevelse

Z #4 1989: Med nærmest eksplosjonsartet kraft slo musikkvideoen tidlig på 80-tallet gjennom som [...] | kun utdrag

Maktens anatomi – Om Francesco Rosis filmproduksjon

Z #2 1987: Francesco Rosi er en av etterktigstidens fremste filmskapere. Han er først og fremst [...] | kun utdrag

Aardman animations – fra en fortegnet virkelighet

Z #4 1994: Nest etter Walt Disney Pictures, har britiske Aardman Animations vært det viktigste [...] | kun utdrag