De splittede bildene – Arild Brinchmann og filmen

Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. Brinchmann var imidlertid også filmmann. I anledning fjernsynets oppsetning av hans «kunstneriske testamente», filmatiseringen av Torborg Nedreaas’ bok «Av måneskinn gror det ingenting», gir Gunnar Iversen et riss av Arild Brinchmanns forhold til filmmediet og ser deretter på hans to spillefilmer fra slutten av 50-tallet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1987 Bestill nummeret

Relatert

Den augneblinken som ikkje er kvar dag – ei samtale med Arild Østin Omundsen

Av Kjartan Helleve

Z #2 2004: Vegar Hoel står ved eit flipperspel. Det er eit mørkt og røykfylt lokale. Han misser kula, og [...] | kun utdrag

En flukt helt inn i døden – Om Arild Kristo og Eddie og Suzanne

Av Gunnar Iversen

Z #4 1991: Arild Kristos eneste langfilm Eddie er et merkeltig verk. – På mange måter hører den til [...] | kun utdrag

Den norske filmen

Av Ingrid Wiese

Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Av Einar Aarvig

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Av Kristian Krogstad

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag