D. W. Griffith: Genial regissør & naiv visjonær
D. W. Griffith har en urokkelig posisjon blant de største og mest innflytelsesrike filmregissørene i amerikansk stumfilmtid. Cecil B. De Mille sa om ham at «han hadde ingen rivaler, han var lærer for oss alle». Noen av «elevene» var folk som Charlie Chaplin, Mack Sennett, Erich von Stroheim og Sergei Eisenstein. Likevel er det et nokså motsetningsfylt bilde som avtegner seg i litteraturen om Griffith: Var han egentlig det geniet mange – og utvilsomt han selv – mente han var, eller var han bare en dyktig håndverker og spekulant i folks sentimentalitet? Var Griffith rasist, slik han framstår i Birth of a Nation, eller var han en sosialt engasjert liberaler og pasifist som i Intolerance? I og med at disse to filmene nå er tilgjengelige for et norsk publikum gjennom filmklubbene, kan det være interssant å få en oversikt over mannen og miljøet bak filmene.
TweetRelatert
God morgen Babylon: Brødrene Taviani drar til Hollywood
Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
«DEN BESTE KUNSTEN ER FRA LAND DER FOLK SLITER» – intervju med Cristian Mungiu
Z #4 2016: Hvorfor kommer det en bølge kvalitetsfilm fra Romania, et av Europas fattigste land? Regissør Cristian Mungiu har en teori. | kun utdrag
Kritikk av anti-kommunistisk vold i Onkel Boonmee
Z #2 2022: Ved å snu opp-ned på etablerte forestillinger om reinkarnasjon og karma retter gullpalmevinner Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv en krass kritikk mot Thailands overgrep mot kommunister | kun utdrag
Michael Ceras mange like ansikter
Z #4 2013: Nerdekultur har i løpet av de siste tiårene gått fra å være subkultur til mainstream. Nerdeestetikk har gradvis blitt mer moteriktig og det tidligere fyordet brukes nå like gjerne som et godord. Men samtidig blir det også vanskeligere å definere hva en nerd er, også på film og TV. Et eksempel på den moderne, noe utvannede nerden finner vi i Michael Cera. | kun utdrag