D. W. Griffith: Genial regissør & naiv visjonær

D. W. Griffith har en urokkelig posisjon blant de største og mest innflytelsesrike filmregissørene i amerikansk stumfilmtid. Cecil B. De Mille sa om ham at «han hadde ingen rivaler, han var lærer for oss alle». Noen av «elevene» var folk som Charlie Chaplin, Mack Sennett, Erich von Stroheim og Sergei Eisenstein. Likevel er det et nokså motsetningsfylt bilde som avtegner seg i litteraturen om Griffith: Var han egentlig det geniet mange – og utvilsomt han selv – mente han var, eller var han bare en dyktig håndverker og spekulant i folks sentimentalitet? Var Griffith rasist, slik han framstår i Birth of a Nation, eller var han en sosialt engasjert liberaler og pasifist som i Intolerance? I og med at disse to filmene nå er tilgjengelige for et norsk publikum gjennom filmklubbene, kan det være interssant å få en oversikt over mannen og miljøet bak filmene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret



Relatert

God morgen Babylon: Brødrene Taviani drar til Hollywood

Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Å forhandle med troen

Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe

Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer

Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag


Fra arkivet

Ekko Eckbo

Z #2 2010: Noen komikere setter verden på hodet mens de hyler frenetisk og basker med fantasiens grenser. Espen Eckbo tar det mer piano og skriver karakterene sine så tett opp til virkeligheten som mulig. Det blir morsomt sånn, syns han.

Konvensjonell Gustavson

Z #1 1993: Erik Gustavsons tidligere spillefilmer er behørig omtalt et annet sted i dette nummer av Z. Når [...] | kun utdrag

Jeg er nyfiken, blå. Blue Velvet

Z #2 2011: I dag, 7. februar 2011, er det over ti år siden mitt forrige møte med Blue Velvet. Hadde den på VHS og så den på Cinemateket. Når jeg ser den igjen i kveld blir det for fjerde eller femte gang, tipper jeg. Men før jeg kommer så langt, tenkte jeg å dele det jeg husker, formidle hvilke minner som knytter seg til den blå fløyelen, hva som sitter igjen snaue tjue år siden vi satt i stua til mora til Arne, en alt for lys vårdag i 1992.