Carlos Saura: Spanias borgerlige anarkist

Den spanske filmregissør Luis Buñuel døde i Mexico i sommer. Som seg hør og bør omtales Buñuel nå med respekt av alle, man oppsummerer en av filmhistoriens største regissører. Døden har et forsonlighetens skjær over seg. Og at DØDEN også kan selges er ikke noe bare tabloid-redaktørene kjenner til. Vi kan kanskje håpe på nyoppsetting av noen Buñuel-filmer på norske kinoer framover? La Buñuel være nevnt og ikke glemt, men la oss så, kanskje i Buñuels ånd, bevege oss over på LIVETS område. Det skal handle om spansk film utover Buñuel, med vekten på endelig norgesaktuelle Carlos Saura. Hans film Carmen er nå oppsettingsklar her.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1983 Bestill nummeret

Relatert

Machomenn, myke helter og tøffe kvinnfolk – kjønnsroller i nyere spansk film

Av Linda Johansen

Z #4 1994: Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med [...] | kun utdrag

Bunuel: Mitt siste sukk

Av Ellen Jacobsen

Z #1 1984: «Jag älska gräddtårtor, den sorten som på spansk kallas pastelazo. Vid flera tilfällen [...] | kun utdrag

Almodovar da og nå, del 1: Glede og utukt

Av Chloé Faulkner

Blogg: Før han ble en auteur-superstjerne, var Almodóvar kjent som en sexy provokatør. I denne teksten ser vi på hans 80-talls filmer. Neste uke hopper vi 30 år frem i tid til hans sjelfulle selvbiografiske mesterverk Smerte og ære.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.