Buster Keatons Sherlock Jr.

Fiksjonspersoner som kommer ut av lerretet. Og «virkelige» personer som forsvinner inn. Vi har sett dem de siste årene, i filmer som Woody Allens ‘Kairos røde rose’ og i actionkomedier som ‘Last Action Hero’. Samtidig har vi fått en stadig økende grad av selvrefleksivitet og morsomme, små hint fra film til filmer, fra de mer pretensiøse og subtile i ‘Pulp Fiction’ til «spoof»-filmene, hvor hele humoren bygger på parodiering og ironisering over kjente filmer. ‘Sherlock Jr.’ er stumfilmtidens store «moro med meta»-film, og en film som også har inspirert senere filmer som f. eks. Woody Allens ‘Kairos røde rose’.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1996 Bestill nummeret



Relatert

Fruktbar forviklingskomedie

Z #4 1994: Enkelte kritikere har omtalt Eva Isaksens nye film Over stork og stein som en ujevn film. Jeg [...] | kun utdrag

Tati

Z #3 1983: Jacques Tati tilhørte en utdøende rase. Han kombinerte humor og humanisme på en hverdagslig, [...] | kun utdrag

Komedie i svart/hvitt om et grått Norge

Z #4 1986: Fred Sassebo intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 2008: Norsk kort 2008 Årets anmelderstab i Grimstad har bestått av Dag Johan Haugerud, Øystein Steine [...]

Dødspopulær. High school-komedien i tre tiår

Z #2 2008: Med Heathers gikk den amerikanske high school-filmen opp i flammer. Et drøyt tiår senere krøp Lindsay Lohan fram fra ruinene.

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Z #2 2021: Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag