Bunuel: Mitt siste sukk

«Jag älska gräddtårtor, den sorten som på spansk kallas pastelazo. Vid flera tilfällen har jag varit starkt frestad att lägga in en pastelazo-scen i någon av mina filmer. Men i sista stund har jeg alltid avstått. Synd! Jag gillar fixa ideer. Jag odlar några själv, som jag har berättat om litet här och där. Fixa ideer kan hjälpa en att leva. Jag beklagar de människor som inte har några.»

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret

Relatert

Machomenn, myke helter og tøffe kvinnfolk – kjønnsroller i nyere spansk film

Av Linda Johansen

Z #4 1994: Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med [...] | kun utdrag

Carlos Saura: Spanias borgerlige anarkist

Av Jon Iversen

Z #4 1983: Den spanske filmregissør Luis Buñuel døde i Mexico i sommer. Som seg hør og bør omtales [...] | kun utdrag

Almodovar da og nå, del 1: Glede og utukt

Av Chloé Faulkner

Blogg: Før han ble en auteur-superstjerne, var Almodóvar kjent som en sexy provokatør. I denne teksten ser vi på hans 80-talls filmer. Neste uke hopper vi 30 år frem i tid til hans sjelfulle selvbiografiske mesterverk Smerte og ære.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

(P)Resident Evil – eller den hjemlige ondskap

Av Wim Wenders

Z #2 2005: Wim Wenders er den mest fremtredende tyske filmregissør av sin generasjon. Han begynte sin karriere på 1960-tallet og har jevnlig laget film i Tyskland, USA, og i andre land gjennom de siste 40 årene. Som en ledende skikkelse i tysk etterkrigsfilm har han også stadig stått fram med synspunkter på film og andre kulturelle fenomener. I dette essayet diskuterer Wenders Der Untergang, filmen om det tredje rikets siste dager | kun utdrag