Brecht + Wagner = Syberberg
Seks timer lange filmer om livets gravalvorligheter.
Uendelige biografier over særinger og despoter.
Filmer som gjør den mest oppblåste opera til et beskjedent kammerspill.
Dette er stikkord for produksjonen til den vest-tyske filmmaker Hans-Jürgen Syberberg. I denne artikkelen presenteres vi for Syberberg og hans filmunivers. Dessverre er ingen av regissørens filmer for tiden tilgjengelige i Norge, men filmklubbmedlemmer vil muligens kunne stifte bekjentskap med hans svært spesielle filmform kommende høst.
Relatert
Wim Wenders’ kjærlighet
Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag
Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer
Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag
Achternbusch: Med et hjerte av glass
Z #3 1985: Sterkt berusende politifolk i en bar der Jesus er bartender. Den korsfestede Kristus stiger ned fra [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Konvensjonell Gustavson
Z #1 1993: Erik Gustavsons tidligere spillefilmer er behørig omtalt et annet sted i dette nummer av Z. Når [...] | kun utdrag
Den nye skolen
Z #4 2009: Noe har skjedd i filmnasjonen Sverige. Etter halvannet tiår som kanskje den trausteste og mest forutsigbare i Norden, seiler den svenske filmen opp som ledende ikke bare i Skandinavia, men i Europa som sådan.
Sex, hat og hevn. Gaspar Noes Irreversibel
Z #2 2016: Noen ganger er man sikrere på at man har sett noe grusomt enn på at man har sett noe viktig, selv om Irreversibel bærer alle kjennetegn på en moderne kunstnerisk begivenhet: Sjokk, ubehag og eksplisitt vold. | kun utdrag